Polarområdene er spesielt sårbare

Selv om de fleste miljøgiftene produseres andre steder i verden, transporteres de med vind og havstrømmer til polene. Når varme vinder møter kald luft over polarområdene, fraktes kjemikaliene ned på jorda, isen og i havet med snø og regn.  

Polarområdene er spesielt sårbare. Klimaendringene merkes i dag mest i Arktis og Antarktis. Når havis og landis smelter, frigjøres store mengder med miljøgifter med smeltevannet. Tap av is og oppvarming av havet bidrar også til at arter som tidligere ikke har vært i disse områdene beveger seg inn i de polare økosystemene og forandrer næringskjedene.

Alarmerende nivåer av PFAS

En ny studie fra forskere ved blant annet Universitetet i Oxford, Universitetet i Ørebro og NMBU, viste alarmerende høye nivåer av hittil ukjente PFAS i norske, arktiske områder. Forskerne fant 26 ulike PFAS-miljøgifter i en isbre på Svalbard. Studien viste også hvordan kjemikaliene flyttes fra isbreer til nedstrøms økosystemer som arktiske fjorder og tundra når isen smelter.

De polare områdene er altså ekstra sårbare for klimaendringene, også fordi global oppvarming bidrar til økt spredning av miljøgifter.

– Polare økosystemer, en gang uberørte habitater, blir alvorlig truet av forurensning, skriver forskerne i Berlin-erklæringen. De har identifisert hundrevis av hittil ukjente kjemikalier som nye forurensinger i arktiske strøk. Imidlertid er det bare rundt 35 kjemikalier eller kjemiske grupper som i dag er oppført eller foreslått for global regulering i Stockholm-konvensjonen for tungt nedbrytbare organiske miljøgifter.

Geopolitisk betydning

Miljøforandringer i Arktis gir nye, økonomiske muligheter for å utnytte ressursene i områder som tidligere var utilgjengelig. Arktiske land satser på å utnytte slike ressurser, som olje og mineraler, og å bruke Arktis som transportvei fra Asia til det europeiske markedet.

– Arktis er i dag av stor geopolitisk betydning. Det at ny industri etableres og skipstrafikken øker i områdene, påvirker også faren for ytterlige forurensning, sier Kallenborn.  

Hva kan og bør Norge gjøre?

Kallenborn mener det er flere ting staten Norge burde ta tak i for å bidra til å begrense spredningen av miljøgiftene:

• Implementere politiske løsninger for «ZeroPollution»-strategien som EU har lansert.
• Prioritere GreenDeal strategien også i Arktis. (European Green Deal er en strategi for grønn vekst som skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa.)
• Implementere et føre-var-prinsipp når det gjelder forurensningskilder for polare strøk og ellers.
• Stimulere til «forurensningsfri» produksjonsutvikling med minimal eksponeringsrisiko (innenfor mat, forbruksmaterialer, elektronikk, bygg etc).
• Etablere langtids-overvåkingsprogrammer for å kontrollere og dokumentere effekten av regulerende tiltak.

Tilpasse forbruksvaner

– Selv om enkeltmennesket ikke sitter i førersetet på de store beslutningene, er det mye vi også kan gjøre, mener Kallenborn.

Hver enkelt av oss kan innta en mer bevisst holdning til hva vi potensielt eksponerer oss selv for, og hva vi bidrar til av utslipp av forurensinger fra ulike produkter og varer, som mat, elektronikk, biler og lignende), mener han.

– Vi kan tilpasse forbrukervanene våre og bidra aktiv til å pushe på for å få politikere til å prioritere disse problemstillingene og stimulere bærekraftige og grønne løsninger.  

Kilder:

• Berlin statement on legacy and emerging contaminants in polar regions (Chemosphere, 2023)
• Levels and distribution profiles of Per- and Polyfluoroalkyl Substances (PFAS) in a high Arctic Svalbard ice core (Science of the Total Environment, 2023)
• Arctic amplification of climate change: a review of underlying mechanisms (IOP Science 2021) 
• Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification (Nature, 2021)
• Nordic Perspectives on the Responsible Development of the Arctic: Pathways to Action (SpringerLink, 2021)
•  Global Arctic (SpringerLink, 2022)

Fakta

Miljøgifter i Arktisk og Antarktis

• Kjemikalier er grunnstoffer som er koblet sammen til nye stoffer som er nyttige i menneskers daglige liv. I hverdagen kan de for eksempel gjøre klær vanntette, gi god gli i skisporet, brukes i vaskemidler for effektivt å fjerne fett og skitt, og sørge for at maling er enkel å stryke på og dekker godt. De fleste av disse stoffene er bygget på en karbonholdig grunnstruktur (organiske stoffer).
• De fleste kjemikaliene ufarlige, men noen er giftige.
• stoffene vi kaller miljøgifter, er dokumentert skadelige for mennesker, dyr og natur selv i svært små mengder.
• PFAS (poly- og perfluoroalkyl-stoffer) er en gruppe på cirka 11000 kjemikalier som bygger på en grunnstruktur av karbon-fluor-bindinger. De har vært i bruk siden 50-tallet i vaskemidler, maling, insektmidler, lakk, kosmetikk, til impregnering av klær og sko, i brannslukningsmidler o.l. Mange PFAS er helseskadelig og de brytes omtrent ikke ned i naturen (halveringstid 3-10 år). mange av disse stoffene kan hope seg opp i mennesker og dyr.
• Stockholm-konvensjonen er en global avtale for å beskytte verden mot slike tungt nedbrytbare, organiske miljøgifter.
• CEACs: Hittil ukjente kjemikalier som oppdages som nye forurensinger i arktiske strøk kalles CEACs – chemicals of emerging Arctic concern på engelsk.

• Berlin-erklæringen er resultatet av en internasjonal workshop med representanter for EU-kommisjonen, Arktisk råd, Antarktis-traktatens rådgivende møte, Stockholm-konvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POP), miljøprøvebanker og datasentre, samt forskere fra ulike internasjonale forskningsinstitusjoner.
• Erklæringen tar for seg viktige spørsmål om kjemisk forurensning i polarområdene og gir anbefalinger for å forbedre overvåking, risikovurdering, forskningssamarbeid og åpen deling av data for å gi beslutningstakere innen kjemikaliehåndtering og miljøpolitikk relevante og pålitelige forurensningsdata for å bedre beskytte de polare miljøene.
• «Vi, som en gruppe forskere, er bekymret for konsekvensene av langvarig kjemisk forurensning i Arktis og Antarktis. Det er et presserende behov for en koordinert, tverrfaglig og vitenskapsbasert tilnærming på tvers av interessenter for en helhetlig forståelse, forebygging og reduksjon av forurensning i polare områder», skriver de.
• Forskerne ønsker:
  • Å etablere en permanent, tverrfaglig plattform for arktisk-antarktiske samarbeid og etablere utveksling mellom Arktisk overvåkings- og vurderingsprogram (AMAP) til Arktisk råd og Antarktisk overvåkings- og vurderingsprogram (AnMAP) til Vitenskapskomiteen om Antarktisforskning (SCAR) for å øke synligheten og utvekslingen av forurensningsdata og for å støtte utviklingen av harmoniserte overvåkingsprogrammer.
  • Integrering av miljøprøver, innovative overvåkningsmetoder og arkiveringssystemer, for å styrke vurderingene av forurensning i polarområdene.