I rapporten fra Systemiq, Handelens miljøfond og Mepex beskrives det hvordan ulike sektorer bør håndtere plast for å oppfylle klimamålene i Parisavtalen. Illustrasjonsfoto: Looping.

PLAST I FREMTIDEN: I Rapporten «Achieving circularity for durable plastics – A low emissions circular plastics economy in Norway» legges det frem konkrete tiltak for hvordan de ulike sektorene bør tilpasse seg. 

Les hele rapporten om Norges håndtering av plast her. 

Her er listen over tiltak og utfordringer for de ulike sektorene:

Bygg og anlegg: Bedre kildesortering

Det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt sirkularitet, er kildesortering av plastavfall. Rapporten slår fast at det vil sikre rene materialstrømmer og dermed økt sannsynlighet for materialgjenvinning.

I tillegg må infrastruktur for sortering og materialgjenvinning oppskaleres for å håndtere stadig større mengder avfall.

Muligheter for ombruk og reduksjon via innovativ bygningsdesign bør også utnyttes for å minimere etterspørselen i sektoren. Den lange levetiden på produktene betyr imidlertid at disse virkemidlene vil ha begrenset innvirkning på avfall som genereres før 2040.

Tekstiler: EU-samarbeid og gjenbruk

Som nettoimportør av tekstiler, er det avgjørende å ha et nært samarbeid med EU rettet mot produksjonsfasen og støtte til internasjonale regler og standarder.

Kombinert med reduksjon i etterspørselen er dette veien å gå.

Det kan man få til gjennom forretningsmodeller for gjenbruk og reparasjon, oppskalering av kapasiteten for innsamling, sortering og forbehandling, og investeringer i ny materialgjenvinningsteknologi.

Elektrisk materiell: Stor avfallslekkasje

Selv om gjenvinningsgraden er høyere her enn i de fleste andre sektorer, er systemet i stor grad lineært, hovedsakelig som følge av at industrikabler har blitt etterlatt i naturen, at EE-avfall kastes i restavfallet, og tyveri fra returpunktene.

For å oppnå økt sirkularitet, må avfallslekkasjen reduseres ved at innsamlingsordningene bygges ut i størst mulig grad og har særlig fokus på å samle inn og sortere ut artikler som kan gjenbrukes.

I tillegg må prinsippet om design for gjenvinning innføres for å redusere og standardisere de polymertypene som brukes, og forenkle sorteringsprosessen. Endelig må det satses på oppskalering av innovativ sorteringsteknologi som gir høyere gjenvinningsgrad.

99 prosent av plasten i biler deponeres

Selv om Norge er i forkant når det gjelder retur av kasserte kjøretøy, havner 99 prosent av plasten i dagens system på deponi eller i forbrenningsanlegg. Viktige grep for å oppnå sirkularitet er blant annet å innføre nye forretningsmodeller for å redusere etterspørselen etter plast samt regulering som legger til rette for en velfungerende infrastruktur for materialgjenvinning.

Samarbeid med de andre nordiske landene (særlig Sverige) vil være viktig ettersom Norge ikke har noen anlegg for gjenvinning av kjøretøy og volumene ikke er store nok til å rettferdiggjøre de store investeringene som trengs.

Fiskeri og Akvakultur: Utstyr må brukes lenger

I oppdrettsnæringen vil viktige virkemidler blant annet være levetidsforlengelse ved at utstyret brukes på en måte som forebygger slitasje, og ved å identifisere muligheter for å bruke utstyret lenger. Samtidig må det etableres lukkede (lokale) gjenvinningskretsløp for høydensitetspolyetylen (HDPE), og kapasiteten for innsamling og depolymerisering av garn må bygges ut.

Tiltakene vil bare fjerne halvparten av utslippene

Men selv etter at disse tiltakene er gjennomført, vil vi likevel sitte igjen med halvparten av de totale utslippene knyttet til plast (ca. 700.000 tonn CO₂-ekvivalenter).

For å oppnå netto null-banen, må det settes inn flere teknologiske tiltak for å redusere utslippene fra produksjon og forbrenning. Netto null-scenarioet viser at en kombinasjon av sirkularitet og teknologi for utslippsreduksjon på forsyningssiden kan redusere utslippene i 2040 med ca. 90 prosent sammenlignet med dagens forpliktelser.

Tre strategier for reduksjon

I tillegg til virkemidlene for sirkularitet, slår rapporten fast at det er behov for tre reduksjonsstrategier: 

1. Bytte fra fossile til alternative karbonkilder (som bærekraftig biomasse) og grønt hydrogen.
2. Utelukkende bruke fornybare energikilder.
3. Få på plass systemer for karbonfangst, bruk og lagring (CCUS) i produksjons- og forbrenningsanleggene.

Norge tester allerede ut karbonfangst i sine forbrenningsanlegg og kan søke å rulle ut denne teknologien til en bredere portefølje for å redusere utslippene fra forbrenningen av plast når dens levetid er over.

Kilde: Handelens Miljøfond.