Her samlet de inn flest kilo plast per innbygger
BEST PÅ PLASTRETUR: Noen kommuner klarer å samle inn betydelig mer enn landsgjennomsnittet.
Returselskapet Plastretur har ansvar for å materialgjenvinne utsortert plastemballasje for 326 kommuner i hele landet. I fjor ble det kildesortert og samlet inn over 30.000 tonn husholdningsplast fra disse kommunene.
Det skriver Grønt Punkt Norge i en pressemelding.
Disse kommunene er de fem beste i Norge
- 13,8 kilo per innbygger – Sirkula IKS (Ringsaker, Hamar, Løten, Stange)
- 13,4 kilo per innbygger - RENOVEST (Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje)
- 13,1 kilo per innbygger - Valdres kommunale renovasjon
- 12,2 kilo per innbygger - Horisont Miljøpark IKS (Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre og Nordre Land)
- 12,1 kilo per innbygger - Kragerø kommune.
Topper statistikken
– Det er store forskjeller i innsamlingstallene i kommune-Norge. Områdene som skiller seg positivt ut fortjener ros for den jobben de gjør, sier Kristian Nordby som har ansvar for kommuner i Plastretur.
Sirkula IKS har ansvar for innsamling i fire kommuner i Innlandet. I 2022 samlet de inn 13,8 kilo per innbygger, og topper dermed statistikken.
– På Hedmarken har innbyggerne sortert ut plastemballasje i egen plastsekk hjemme i over 20 år nå. Det har gitt en god vane, som sammen med god informasjon om riktig sortering, gjør at innbyggerne på Hedmarken ligger på topp i mengde, sier administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula.
Da Plastretur gjennomførte kvalitetsrevisjon av SIRKULA i 2022, hadde de en forurensningsgrad på 11,6 prosent, som er litt over landsgjennomsnittet.
Renovest og flere av de andre renovasjonsselskapene i Telemarks-området har tradisjon på å samle inn flere kilo per innbygger enn mange andre steder i landet.
Renovasjonsselskapet mener den viktigste forklaringen er at Vest-Telemarkingene har vært raske til å omstille seg og tar kildesorteringen på alvor.
De byttet ut plastsekkene med egne dunker til plastemballasje i 2020 og fikk større dunk til plast. Beholderen til plastemballasje er på 140 liter, restavfallsdunken er 120.
I 2020 ble det innført full kildesortering fra fritidsboliger. Renovasjonsselskapet er halvveis i prosjektet og i løpet av 2023 vil alle fritidsabonnenter i Kvitseid, Seljord og Tokke ha kildesortering.
Valdres interkommunale renovasjonsselskap har gått fra 4. til 3. plass.
De har et fritidsabonnenter med mulighet til å levere emballasjeplast på en av våre åtte miljøstasjoner.
Må samle inn dobbelt så mye
Selv om mange kommuner leverer stabilt høye innsamlingstall, er gjennomsnittstallet for lavt – hvis Norge skal nå framtidens gjenvinningskrav, sier Karl Johan Ingvaldsen, adm.dir. i Plastretur.
For å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030 må det ifølge Plastretur - med dagens emballasjemengder – kildesorteres og samles inn minimum 60.000 tonn plastemballasje fra innbyggerne de har ansvar for. Det tilsvarer et snitt på over 16 kilo per innbygger.
– Vi vet at det er alt for mye gjenvinnbar emballasje som kastes feil i restavfallet. Det får ikke vi tilgang til og dermed får vi ikke mulighet til å gjenvinne det, sier Ingvaldsen.
Medlemsbedrifter som har tatt "Plastløftet"
Selv om det fortsatt selges emballasje som ikke er egnet for gjenvinning, så er design for gjenvinning noe stadig flere bedrifter setter høyt på agendaen. Mepex beregnet på vegne av Handelens Miljøfond i 2020 at 65 prosent av plastemballasjen i Norge har god gjenvinnbarhet, omtrent 20 prosent er gjenvinnbart, men mangler etterspørsel, mens rundt 15 prosent ikke er gjenvinnbart.
– Gjennom våre medlemsbedrifter som har tatt Plastløftet, vet vi at siden 2020 har minst 12.000 tonn plastemballasje blitt endret og er nå designet for gjenvinning, sier Ingvaldsen.
Plastretur med krav om 52 prosent materialgjenvinning fra 2030
Plastretur må få tak i mer av plastemballasjen som havner i restavfallet, om de skal nå gjenvinningsmålene.
Bakgrunnen er at det underveis i gjenvinningsprosessen sorteres bort annet søppel, matrester og etiketter, i tillegg er det prosesstap og fukt. For husholdningsplast hadde Plastretur i 2022 et fratrekk på 29 prosent etter finsortering.
– Det er både riktig og viktig å gjøre dette fratrekket, men det medfører at vi for å nå en gjenvinningsgrad på 50 prosent for både husholdningsplast og næringslivsplast, er avhengig av at minimum 80 prosent av all plastemballasje som selges i Norge blir samlet inn.
Plastretur har krav om å materialgjenvinne 52 prosent av plastemballasjen innen 2030.
Kilde: Pressemelding fra Grønt Punkt Norge.