Plasten WOPAS bruker er av typen polyeten (PE), og det meste kommer fra plast som er resirkulert. Tømmerstokken blir innkapslet gjennom en spesiell ekstruderingsteknikk som WOPAS har patent på. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog.

PLAST PÅ STOLPER: WOPAS i Hallingdal har spesialisert seg på å produsere stolper og påler. Når de nå blir innkapslet i plast, tredobles stolpenes levetid og vel så det.

– Vi leverer stolper som kan brukes til mange ulike formål, først og fremst til strømforsyning, belysning og kaier. Vi er også i gang med stativ for solcelleparker, og i oktober ble det første stolpehuset med WOPAS-stolpar reist i Skurdalen i Hol kommune, sier Thomas Lindblad, markedssjef i WOPAS i en artikkel på Viken Skog sine nettsider.

Morselskapet til WOPAS er Hallingplast, som ble etablert i Ål i Hallingdal i 1969. Kombinasjonen stolper og plast var med andre ord nærliggende.

Hermetiserer stokken

– Når stokkene er kapslet inn i PE-plast, varer de mye lenger. Fuktighet i kombinasjon med oksygen tærer som kjent på alt av treverk, og det meste av impregnering inneholder giftstoffer. Det var derfor WOPAS begynte å produsere trestolper med et beskyttelsessystem av PE-plast, sier Lindblad.

Hos WOPAS brukes det ikke noen form for kjemiske prosesser eller tilsetninger for å klargjøre tømmerstokken for dens fremtidige oppgave i all slags vær.

Samme prinsipp som i Venezia og Amsterdam

– Vi fjerner muligheten for oksygen å trenge inn i stokken ved å hermetisere den. Beskyttelsesystemet er i prinsippet det samme som gjør at Venezia og Amsterdam står på millioner av ubehandlede trepåler den dag i dag, sier Lindblad.

WOPAS bruker mye resirkulert polyetenplast til å kapsle inn stolpene med. Når stolpene skal tas ned en gang i fremtiden, har de gjort det mulig å separere materialene og gjenbruke dem.

– Det er først og fremst stolpenes lange levetid som gjør at vi har et konkurransefortrinn, og dessuten at vi kommer svært godt ut i klimaregnskapet sammenlignet med stolper laget av for eksempel stål, kompositt eller betong. Det koster noe mer å kapsle inn stolpene i PE-plast enn å behandle dem med for eksempel kreosot eller annen impregnering, men de holder seg i mange tiår lengre enn stolper som er impregnert, sier Lindblad.

Kreosot som impregneringsmiddel ble forbudt i april, med et halvt års unntak for stolper til strøm- og telenett.

– Forbudet, og dessuten mer fokus på lavkarbonløsninger, gjør at vi tror at flere kommer til å oppdage stolpene WOPAS produserer her i Ål, fastslår Thomas Lindblad.

Kilde: Artikkel på Viken Skog sine nettsider.