Mer om mikroplast fra plastingeniør Stein Dietrichson
FEIL FOKUS PÅ MIKROPLAST: Det hele begynte med en artikkel der Plastforum siterte Dagbladet. Det var behov for oppklaring. Her kommer del 2.
Stein Dietrichson forteller mer om en klassisk misopfatning når det gjelder mikroplast.
Les også: Plastingeniør tilbakeviser skremselspropaganda fra Dagbladet.
Viktig å poengtere om mikroplast
Angående påstanden om mikroplast og fare for barn, mener Dietrichson at vi vet for lite om mikroplast, men mye om svevestøv fra asfalt og bildekk.
- Det har vært mye fokus på gummigranulat fra fotballbaner og mikroplast derfra. Men hvor mye dekk slites det daglig i Norge? Og hvor havner all den mikroplasten? I havet til sist, sier Dietrichson.
At mikroplasten fra de viktigste plastene uten tilsatsstoffer (flammehemmere og en del annen kjemi) ikke skal være farligere enn støv fra en rekke andre organiske substanser (særlig de som er sprøytet m sprøytemidler), er Dietrichson rimelig overbevist om.
- Men når det kommer til en del malinger og belegg, der de fleste har mikroplast som bærere, kan vi virkelig begynne å stille spørsmålstegn på hvor vi er på vei. Bunnstoff til småbåter er bare toppen av et gigantisk isberg der mikroplastperler kombineres med giftige kobberforbindelser for å forhindre groing på skip. Og her snakker vi 1000-vis av tonn, sier Dietrichson.
Og det blir det giftig mikroplast av. Det er her Dietrichson mener forskningen går seg helt bort eller sanker inn sine milliarder i støttemidler på stort sett å forske på mikroplast generelt - der det kommer til å bli mye bortkastet tid og penger, som kanskje kunne vært brukt litt mer målrettet som i utgangspunktet inneholder gift og derfor burde vært stanset - for lenge siden (ref også sprøytemidler).
- Men det virker som fornuften har sviktet helt i en brennende plasthets og panikkartet redsel for mikroplast, sier Dietrichson.
Fotavtrykk, gjenbruk og rett håndtering av plast
– Se bare på en glassflaske vin som produseres på 1.200 grader celsius og veier mer enn vinen. CO2 fotavtrykket denne glassflasken gir i produksjon, transport og gjenvinning, er ganske høyt sammenlignet med en PET-plastflaske som produseres på 200 grader celsius og veier minimalt i forhold til glassflasken, kan pantes, fraktes og resirkuleres ved 200 grader enkelt, sier Dietrichson.
– Det samme gjelder for en pappeske eller papirpose mot en plastpose- der NRK har laget et godt og balansert program som viser hvor lite plasten skader naturen om den håndteres riktig, samles inn og gjenbrukes intelligent slik det gjøres med papp og papir i dag. Her burde myndighetene bidratt mer til å skape sirkulære systemer også for plast. Det er et paradoks at resirkulert plast er dyrere å produsere enn ny plast direkte fra olje.
Dietrichson sier avslutningsvis at uten plasten stopper verden opp - strømmen blir borte og det er bare å gå tilbake til grusveier og hest og kjerre.
Kilde: Intervju med Plastforum.