Voksende miljøproblem: Plastforsøplingen er et av vår tids raskest voksende miljøproblem. Hvert år havner et sted mellom 9 og 14 millioner tonn med ny plast i havet. Foto: Shutterstock/Rich Care /WWF

De nye tallene publiseres bare dager før verdens land møtes til fjerde runde med forhandlinger for å få på plass en global og juridisk bindende plastavtale.

Ipsos-undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra WWF og Plastic Free Foundation. 24 000 mennesker er spurt i 32 land.   

Utvalgte funn fra undersøkelsen: 

• 85 prosent av de spurte ønsker et forbud mot engangsplast.  

• 90 prosent av de spurte ønsker et forbud mot farlige kjemikalier som brukes i plast. 

• 87 prosent av de spurte støtter behovet for å redusere plastproduksjon. 

• 86 prosent av de spurte mener det er viktig å kreve at nye plastprodukter og -emballasje skal inneholde resirkulert plast.  

• 87 prosent av de spurte vil at produsentene investerer i og tilbyr kundene gjenbruks- og påfyllingsordninger. 

• 72 prosent av de spurte mener det er viktig at avtalen sikrer at alle land har tilgang til tilstrekkelig finansiering. 

• 88 prosent av de spurte mener det er viktig å ha globale regler for merking av plastprodukter, slik at det er tydelig hvordan de skal sorteres. 

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser et tydelig krav fra folk verden over om sterke og bindende globale regler som kan redusere plastforsøplingen ved å prioritere tiltak som forbyr plast som er unødvendig og skadelig, og som sikrer at plasten vi fortsetter å bruke kan gjenbrukes og resirkuleres på en trygg måte. Funnene offentliggjøres i forkant av de fjerde og nest siste forhandlingene om en global plastavtale som finner sted i Ottawa i Canada 23.-29. april. Avtalen skal være ferdig fremforhandlet i november i år.  

- Står ved et veiskille

– Akkurat nå står vi ved et veiskille. De kommende forhandlingene i Ottawa vil avgjøre om vi får den avtalen vi virkelig trenger for å løse en av vår tids raskest voksende miljøkriser. Vi vet fra andre miljøavtaler at kun bindende globale regler vil ha effekt. Å slå seg til ro med noe annet er uforsvarlig, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.  

WWF, som skal være til stede under forhandlingene i Ottawa, mener at den nye plastavtalen må legge opp til: 

• Utfasing av og forbud mot de mest problematiske og skadelige plastproduktene og kjemikaliene.  

• Designkrav for plastprodukter for å minske forbruket og sikre en overgang til trygg gjenbruk og resirkulering.      

• Finansiell støtte til gjennomføring av avtalen i utviklingsland, inkludert økt bistand fra land som Norge.  

Det produseres mer enn 430 millioner tonn ny plast hvert år, hvorav 60 prosent er engangsplast. Bare 9 prosent av denne plasten resirkuleres i dag på verdensbasis.  

- Fastlåst system

– Vi er fastlåst i et system der vi produserer langt større mengder plast enn det vi kan håndtere, noe som påvirker både folk og natur verden over. Plastforurensning er et globalt problem som krever en global løsning. Nå må verdens land gjøre det de kan for å få til en ambisiøs avtale som kan få oss ut av den akutte plastkrisen vi er i, sier Andaur, og legger til: 

– Det er viktigere enn noen gang at Norge bruker sin ledende posisjon i forhandlingene til å støtte opp om globale og rettslig bindende regler. Det må også settes av nok midler til å implementere avtalen. Norge kan nå sende et tydelig signal til andre land om at forpliktelser må på bordet nå, ved å annonsere styrking og videreføring av det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast. Det vil vise at vi er klare for å stå hele løpet ut i kampen mot plastforurensning.  

Alle tall fra Ipsos-undersøkelsen samt WWFs analyse av funnene kan lastes ned her. 

Kilde: Pressemelding fra WWF