Hvor mye plast blir egentlig gjenvunnet?
Alt som kildesorteres og som er gjenvinnbart blir materialgjenvunnet. Alt som kastes i plastinnsamlingen er imidlertid ikke plast.
«Hvor mye av plastemballasjen som kildesorteres blir egentlig gjenvunnet?» Det spørsmålet får Grønt Punkt Norge ofte, ifølge en pressemelding. Svaret er egentlig veldig enkelt:
Et viktig premiss for at plastemballasjen skal materialgjenvinnes, er at den kastes riktig. All plast som havner i restavfallet blir brent, med unntak av kommunene til ROAF, hvor et ettersorteringsanlegg sorterer plast ut av restavfallet for innbyggerne.
Når Plastretur, returselskapet for plastemballasje i Grønt Punkt Norge, gjør plukkanalyser av kildesortert plastemballasje, finner de en del som ikke skulle vært der. Det er blant annet matrester, tekstiler, papp og papir, metall og andre produkter.
Når det regnes ut hvor mye plastemballasje som faktisk blir gjenvunnet, må det derfor trekkes fra alt som ikke er plast, men forurensninger. Dette fratrekket rapporteres til Miljødirektoratet.
Flere tap i materialgjenvinningen
I tillegg til at forbruker av og til gjør feil, er det ikke all emballasje som kan materialgjenvinnes. Design for gjenvinning har vært et viktig tema i emballasjebransjen i mange år, og har ført til at det finnes stadig mindre emballasje som ikke er gjenvinnbar. Matsikkerhet, holdbarhet og andre hensyn fører imidlertid til at det fortsatt finnes emballasje som er vanskelig å materialgjenvinne.
Ikke-gjenvinnbar emballasje blir sammen med andre forurensninger sortert ut ved finsorteringsanlegget. Her blir også plasten sortert etter kvalitet som for eksempel PP (typisk rømmebeger) eller LDPE (emballasje til frukt, frossenvarer eller plastposer).
Fukt og prosesstap
Tidligere krevde myndighetene at materialgjenvinningsgraden for plastemballasje skulle tilsvare den mengden plast som ble sendt til materialgjenvinning. Det betyr altså utsortert PP eller HDPE. I 2020 ble dette målepunktet endret, og nå rapporterer vi det som går ut av materialgjenvinningsanlegget, det vil si ferdig resirkulert granulat, flakes eller agglomerat, som er det som brukes for å lage resirkulerte produkter eller emballasje.
I alle industrielle prosesser er det imidlertid tap. For plastemballasje handler det spesielt om etiketter, fukt og produktrester, i tillegg til standard prosesstap. I 2023 utgjorde fukt og prosesstap 23,5 prosent. Dette er også inkludert i den årlige rapporteringen til myndighetene.
Og her kommer svaret:
I 2023 ble det satt 119.375 tonn plastemballasje på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Av dette ble 57.502 tonn kastet feil i restavfallet og ble energiutnyttet. 61.873 tonn plastemballasje ble samlet inn av Plastretur og sendt til finsortering. Her ble en god del forurensninger og noe ikke-gjenvinnbar emballasje fjernet, og 52.872 tonn plastemballasje ble sendt til materialgjenvinning. I gjenvinningsprosessen blir det trukket fra fukt og prosesstap, og til slutt ble 40.450 tonn plastemballasje faktisk gjenvunnet til ny resirkulert råvare. Det gir en gjenvinningsgrad på 34 prosent.