De nasjonale sorteringsmerkene skal gjøre det enkelt å kildesortere, ved at det er like merker på emballasje og avfallsbeholdere over hele landet. Foto: Herman Ekendahl-Dreyer / Loop

Ifølge en pressemelding, er Grønt Punkt Norge sine medlemmer gode på emballasjemerking. En ny undersøkelse viser at de er flinkest til å merke plastemballasjen sin.

I 2020 ble nye nasjonale sorteringsmerker for emballasje og avfall innført i Norge. Men hvor flinke er produsentene til å bruke dem? Det har Grønt Punkt Norge kartlagt gjennom en butikkobservasjonsundersøkelse av NielsenIQ. Her har 200 av de mest solgte dagligvarene hos alle de store kjedene i Norge blitt undersøkt.

Resultatet viser at norske produsenter er gode på å merke emballasjen sin. 63 prosent av emballasjene som ble undersøkt var merket med de nasjonale sorteringsmerkene. Hvis man inkluderer de gamle sorteringsmerkene eller andre former for oppfordring til kildesortering – er faktisk 86 prosent av de utvalgte emballasjene merket.

– Undersøkelsen er veldig positiv og viser at våre medlemmer er flinke til å oppfordre forbruker til å kildesortere. Samtidig håper vi at enda flere bytter ut de gamle sorteringsmerkene med de nye, slik at vi får den effekten vi ønsker oss, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

For bakgrunnen til de nasjonale merkene fra 2020 var å gjøre det enkelt for forbruker å kildesortere, ved at merkene på emballasjen er de samme som på avfallsbeholderen din hjemme, på jobb eller i offentlig rom.

Best på plast

I undersøkelsen til Grønt Punkt Norge har man også sett på hva slags emballasje som oftest er merket. Her har NilsenIQ sett på de 50 mest solgte varene innenfor hvert materialslag:

• 76 prosent av plastemballasjen er merket med det nasjonale sorteringsmerket. (84 prosent har et kildesorteringssymbol)
• 70 prosent av fiberemballasjen er merket med det nasjonale sorteringsmerket. (84 prosent har et kildesorteringssymbol)
• 62 prosent av metallemballasjen er merket med det nasjonale sorteringsmerket. (94 prosent har et kildesorteringssymbol)
• 44 prosent av glassemballasjen er merket med det nasjonale sorteringsmerket. (80 prosent har et kildesorteringssymbol)

– Befolkningen synes ofte plastemballasje er det som er vanskeligst å kildesortere og det er ofte her det skapes mest tvil, derfor er det positivt at produsentene er flinkest til å merke dette materialslaget, sier Ljøstad.

Nye europeiske merker?

I den kommende emballasjeforordningen (PPWR) stilles det som kjent krav til at alle varer som selges på det europeiske markedet, skal ha felles europeisk merking.

Det første forslaget fra kommisjonen er nå sendt ut på en innspillsrunde. I forslaget har EU sett til Norden og er tydelig inspirert av våre emballasjemerker, med noen unntak. Den største forskjellen er at plastemballasje er gul i stedet for lilla. Gult blir i dag brukt i Tyskland, Østerrike, Spania, Portugal og mange regioner i Frankrike og Belgia. Grønt Punkt Norge har sammen med de nordiske landene gitt tilbakemeldinger på at gult gir liten kontrast og at det i mange land symboliserer medisinsk avfall.

På bakgrunn av innspillene vil en «prototype 2» av merkene bli presentert våren 2025 og testet ut i utvalgte befolkningsgrupper. Endelig forslag fra EUs forskningssenter (JRC) er ventet i juni 2025. Hvis disse godkjennes, starter designfasen og når merkene er klare blir det en innføringsperiode på to år.

«Legg merke til merkene»

For å gjøre de nasjonale sorterings- og avfallsmerkene mer kjent, har bransjen – med stiftelsen Loop i spissen – gått sammen om kommunikasjonskampanjen «Legg merke til merkene». Målet er å øke oppmerksomheten til at både emballasje og avfallssystemer i stor grad er merket og få flere til å kildesortere. Og er man i tvil, kan svaret til riktig sortering finnes på Sortere.no.

Loop støttes av samtlige returselskap i Norge, og mottar også støtte fra Klima- og Miljødepartementet. I år har de fått 2 millioner kroner fra departementet for å gjøre sorteringsmerkene bedre kjent. Kampanjen er også ekstra støttet av returselskapene og deles av kommuner og IKS over hele landet.

På oppdrag fra Grønt Punkt Norge har NilsenIQ gjennomført butikkobservasjoner hvor alle de store dagligvarekjedene er representert.

Til sammen 200 av de mest solgte dagligvarene i Norge har blitt undersøkt, og inkluderer både merkevarer og egne merkevarer (EMV). Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av august.