WWF: – En enestående mulighet til å stanse plastkrisen
Når verdens land møtes denne uken for å få på plass en global plastavtale, er det særlig to krav WWF fremhever: at den er både sterk og rettslig bindende.
Det skriver WWF Verdens naturfond i en Pressemelding
– I dag er vi fastlåst i et system der vi produserer mer plast enn det vi klarer å håndtere, noe som påvirker både folk og natur verden over. Å tro at vi kan rydde eller resirkulere oss ut av plastkrisen, er naivt. Det eneste som monner er strenge, globale regler, sier Andaur.
Siste forhandlingsrunde
I dag starter siste forhandlingsrunde for å få på plass en global plastavtale i Busan, Sør-Korea. Siden forhandlingsmandatet ble vedtatt på FNs femte miljøforsamling i mars 2022, har verdens land jobbet på spreng med å bli enige om tiltak for å få slutt på plastforsøplingen.
Norge har vært en viktig pådriver i prosessen. Sammen med Rwanda, leder Norge en høyambisjonskoalisjon bestående av 67 land som ønsker en sterk og ambisiøs avtale.
– Mange ser til Norge for lederskap, og det forplikter. Den norske delegasjonen er derfor nødt til å sørge for at ambisjonene ikke vannes ut i innspurten, og at vi får på plass tiltak som er sterke nok til å løse den stadig eskalerende plastkrisen. En avtale med bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med frivillige tiltak som støttes av alle, sier Andaur.
Det er utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim som skal forhandle på vegne av Norge i Busan.
Forbud og tydelige krav
For at plastavtalen skal kunne ha en reell effekt, må den inneholde konkrete forbud og mål om utfasing av de mest skadelige plastproduktene og kjemikaliene, samt tydelige krav til design for å sikre at gjenværende produkter er trygge og enkle å gjenbruke og resirkulere. I tillegg må verdens land bli enige om et finansieringsmål og hvordan pengene skal fordeles, samt mekanismer for å styrke avtalen over tid.
Med en ambisiøs avtale på plass, kan mengden plast som havner på avveie reduseres med hele 90 prosent, ifølge en rapport fra Nordisk ministerråd.
– Vi har nå en enestående mulighet til å stanse plastkrisen. Denne muligheten kommer ikke igjen, sier Andaur og legger til:
– De fleste land har i tidligere forhandlinger vist støtte til ambisiøse tiltak. Nå er spørsmålet om de vil holde løftene sine i Busan. Norge må bruke sin posisjon til å sikre at de gjør nettopp det.
Fakta om plast:
Det produseres mer enn 430 millioner tonn ny plast hvert år, hvorav 60 prosent er engangsplast. Globalt resirkuleres bare 9 prosent av denne plasten.
70 prosent av plasten som havner i havene våre er engangsplast.
Mange land har dessuten dårlige eller mangler helt systemer for avfallshåndtering. Over en tredel av verdens plastavfall ender ikke i et oppsamlingssystem.
I dag står ingen land ansvarlig for den plasten de forurenser med, og det er ingen internasjonale krav til at forurenserne skal redusere forsøplingen.
Ifølge en rapport fra Nordisk ministerråd vil mengden plast som havner på avveie vil øke fra 110 millioner tonn per år i 2019 til 205 millioner tonn per år i 2040, hvis det ikke kommer globale regler på plass.
De siste årene har en rekke studier funnet plast i mange ulike deler av menneskekroppen, deriblant i lunger, blod, morkaker og brystmelk. Plasten truer også naturen, og forskningen har påvist negativ påvirkning fra plastforurensning på de fleste arter.