Tverrfaglig møteplass om mikroplast og helse
Denne gang var det mikroplast og human helse som stod i fokus.
Av Ole M. Kvamme, UiB
Årets tema vakte stor interesse og samlet over 250 registrerte deltakere, der brorparten deltok digitalt. I tillegg til mange norske påmeldte, hadde forskere fra institusjoner i alt fra Australia til Italia, Hellas, Belgia, USA, Frankrike, Portugal, Sverige og en lang rekke andre land meldt seg på.
Plastnettverket
Møtet ble arrangert av Plastnettverket ved UiB, i samarbeid med Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSFT), Havforskningsinstituttet og NIVA.
UiB-rektor Margareth Hagen åpnet symposiet, og vektla den tverrfaglige forskningens betydning for å bringe frem ny kunnskap. Ikke minst for å gi innspill til politiske prosesser og arbeid med globale avtaler, som er nødvendige for å møte utfordringene samfunnet står overfor rundt økende plastforurensing.
I sitt innlegg fokuserte rektor også på engasjementet som oppstod rundt plastrydding i etterkant av funnet av Plasthvalen, og roste studentene sin innsats, eksempelvis under den årlige plastryddeaksjonen UiB arrangerer knyttet til den nasjonale Strandryddeuka.
Store kunnskapshull
- Det er store kunnskapshull i vår forståelse av hvilken effekt mikroplast kan ha for både organismer, økosystemer og human helse, sa Hagen - og pekte på behovet for møtesteder og diskusjoner på tvers av fagfelt, som nettopp dette møtet var et eksempel på.
- Gjennom dagen fikk de mange registrerte deltakerne høreengasjerende innlegg fra inviterte foredragsholdere fra blant annet Folkehelseinstituttet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Universitetet i Maastricht og UiT Norges arktiske universitet, forteller leder av Plastnettverket, professor Odd Andre Karlsen.
UiB var også godt representert med innlegg fra forskningsprosjekter ledet fra Senter for ernæring ved Det medisinske fakultet, hvor også forskere fra Institutt for biovitenskap bidrar aktivt.
Fortsatt ungt forskningsfelt
Også Karlsen er opptatt av at det trengs mer og tverrfaglig forskning på tematikken i årene som kommer.
- Plastforskning er fremdeles et relativt ungt forskningsfelt med mange uløste utfordringer, særlig når det gjelder utvikling og harmonisering av metoder for å påvise og kvantifisere mikro- og nanoplast i miljøprøver, vev og organismer, sier han.
Karlsen forteller at forskning har vist at plastpartikler detekteres i vev og kroppsvæsker fra mennesker, inkludert blod, brystmelk, hjerte og hjerne.
- Dette indikerer at plastpartikler ikke bare tas opp i kroppen, men også er i stand til å krysse fysiologiske barrierer. Hvilke implikasjoner dette har på human helse vet vi fremdeles veldig lite om, og vi ser fra presentasjonene fra pågående forskningsprosjekter omkring mikro- og nanoplast at det forskes mye på nettopp dette.
Et viktig poeng som ble vektlagt på møtet, var metodiske utfordringer med å forske på mikroplast.
- Det arbeides både med in vitro (cellekulturer) og in vivo modeller, med bruk av mus og rotte. En utfordring er å overføre kunnskapen vi får fra disse modellsystemene til effekter på mennesker ved bruk av både realistiske eksponeringsmengder av plast og representative plastpartikler, sier Karlsen.
Han legger til at vi foreløpig vet mer om effekter av plastrelaterte kjemikalier, som blant annet bisphenoler og ftalater. Disse kan potensielt lekke ut fra partikler som tas opp i kroppen og forstyrre naturlige prosesser som hormonregulering.
Kunnskap i forhandlinger
- Dette komplekse forskningsfeltet krever samarbeid på tvers av fagområder og ekspertise for å drive utviklingen videre. I tillegg er det avgjørende å få på plass internasjonale, juridisk bindende avtaler for å redusere og stoppe plastforurensning, slår Karlsen fast - og viser blant annet til forhandlingene om en global plastavtale i Busan, Sør-Korea - som brøt sammen i starten av desember.
- En global avtale vil være av stor betydning, så det var et svært skuffende resultat. Jeg håper verdens land kan enes om en avtale når den neste runden med forhandlinger blir satt opp. Plast finnes overalt – fra dyphavet til de høyeste fjell – og angår oss alle, sier Karlsen.
Kilde: Universitetet i Bergen