Plastgjenvinning: Tyskland fortsatt først
Mens Norge og en del andre land sitter høflig og venter på EUs pakke for en sirkulær økonomi, bestemmer Tyskland seg for nye gjenvinningsmål for emballasje. For salgsemballasje i plast, øker tyskerne målet for mekanisk materialgjenvinning fra 36 til 58,5 prosent i 2019 og til 63 prosent i 2022.
Kildesortering av avfall i husholdningene er blitt en naturlig del av nordmenns- og europeeres daglige rutine. Målene for innsamling er stigende nesten overalt. Foto: Johnny Syversen/LOOP
Etter mange års prosess, gjenstår nå bare en godkjennelse av Bundesrat 12. mai.
Tyskland tok ledelsen på dette feltet allerede tidlig på 90 tallet, nå rykker de fra igjen. Kanskje blir det nå lettere for EU å dilte etter Tyskland!
Tyskland har brukt lang tid på denne saken. To ting har vært og er spesielt politisk vanskelig, det gjelder ansvarsfordelingen mellom private aktører og kommunene. I Tyskland, som i Sverige, har man såkalte Duale systemer der næringslivet har ansvaret for emballasjen helt fra kjøkkenbenken.
I diskusjonen om å utvide ansvaret til å gjelde mer enn bare emballasje, har imidlertid kommunene satt en stopper for videre innskrenkninger i deres monopolrolle mht innsamling. Derfor utvides ikke lovgivningen til annen plast fra husholdningene.
Den andre utfordringen gjelder regulering av konkurransen mellom ulike retursystemer. Siden 2000 har man hatt om lag 10 konkurrerende systemer i Tyskland. Denne konkurransen er ikke lett å regulere og det har nærmest hersket kaos i Tyskland i hele perioden. På tross av stadig nye reguleringer.
Nå innføres, nok engang, nye detaljerte forskrifter for hvordan dette kan regles gjennom clearing og et såkalt «Zentrale Stelle», eid av næringslivet. Det for å få orden i sysakene. Om man nå lykkes bedre gjenstår å se.
Systemene i Tyskland kjennetegnes med en høy andel gratispassasjerer, lite transparens og mye juks med rapporteringene. Likevel, innsamlingssystemet med en gul sekk/dunk ligger fast: alle skal fortsatt putte sin plast, metallbokser og drikkekartonger i denne sekken. Så hentes sekkene for sortering og gjenvinning i henhold til markedsandel fra de konkurrerende systemene.
Tyskerne har satt seg høye mål for plasten, uansett. Dette gjelder bare for den vanskelige plasten, nemlig salgsemballasjen. Den fine transportfolien inngår ikke i målene. Og målet omfatter for øvrig kun mekanisk materialgjenvinning, ikke kjemisk gjenvinning. Sistnevnte var veldig i vinden på 1990-tallet, nå er det liten generell interesse for dette, i hvert fall for blandet plastavfall.
De nye bestemmelsene i Tyskland , vedtatt bare noen måneder før EU kommer på banen, virker kanskje litt underlig på oss høflige nordmenn. Men, her må vi huske på at tysk lovgivning, også på dette område, følger sine egne, lange og kompliserte prosesser. At vedtaket kommer akkurat nå, er kanskje tilfeldig.
Nesten helt tilfeldig, det er jo valgår og pinlig for fru Merkel at hun har brukt så lang tid på dette!
På samme måte kjører andre land sine prosesser. Og slik går livet videre i EU, ikke helt harmonisert som vi skulle tro. Heldigvis, kanskje? Uansett, ambisjonene er høye for mekanisk gjenvinning av plast i alle land i Europa.
Om EU-målet for mekanisk materialgjenvinning av plastemballasje for 2025 ender på 50, 55 eller 60 prosent gjenstår å se. Om disse målene bidrar til å redusere marin forsøpling og mikroplastproblemet er også et godt spørsmål.
Uansett, alt om plast inngår jo i diskusjonene i EU, og er en stor sak.
( Kommentarer og funderinger gitt av Peter Sundt, Mepex Consult AS )