Vi får masse juling. Trenger plastindustrien en talsperson?
Plast er virkelig i ferd med å bli det nye skjellsordet. Dersom det ble gjort en intervjurunde på gaten om folks syn på plast, er det virkelig grunn til å frykte resultatet. Og daglig kommer det utsagn i media fra velmenende personer, men som ikke har dugg peiling på plastmaterialer. Nå roper noen plastbearbeidende bedrifter etter en talsmann/-kvinne.
Ni avfallsselskap, tre kommuner, tre skjærgårdstjenester, en privat bedrift, ti dykkeklubber, fem frivillige lag/foreninger og fire privatpersoner mottok refusjon for utgifter til håndtering av marint avfall i 2016. Foto: Lofoten Avfallsselskap
Plastinnslagene i media er hyppige, både i aviser, på TV-skjermene og på sosiale medier. Oppslagene om dyredød, plast i havet og langs kyst og strender gjør noe med oss alle. E
tter mange år med bransjetaushet er det endelig noen som hever røsten og foreslår at plastbearbeidende industri trenger en talsperson som kan gi saklig informasjon om plast og imøtekomme eventuell misinformasjon og populistisk hets.
Henvendelser er kommet til Plastforum fra kjente aktører i plastbearbeidende industri om at vi nå må skaffe oss en velutdannet, kompetanse- og talsperson. Det er også kommet forslag på navngitte personer som bedriftene mener kunne bekle en slik jobb.
«Kjøp mindre plast», bruk «miljøvennlig materialer», sats på «nedbrytbar plast», «bioplast vil gi mindre forsøpling», «forbud mot mikroplast» osv. er noen av de mange forslagene man kan lese i media. Og selv om de aller fleste innleggene er godt ment, er det tydelige kunnskapsmangler hos innsenderne, kunnskapshull som en talsperson kunne ta fatt i og informere om.
En villfarelse som synes å være utbredt at dersom man bare produserte plasten av råstoff fra biomaterialer, vil forsøplingsproblematikken være løst. En annen at hvis man gjorde plasten nedbrytbar, så ville også de fleste sorger være slukket. Og en tredje går på at papir og papp er langt mer miljøvennlig enn plast, osv. osv.
Ingen fra norsk plastbearbeidende industri synes å ha hevet røsten for å imøtegå usakligheter eller gi god informasjon om plastens fantastiske egenskaper i produkter samfunnet skal ha nytte av kanskje i hundre år fremover (så som kommunale vann- og avløpssystemer, tanksystemer, til bruk i sentrale installasjoner i havbruksnæringen eller polymere materialer brukt i biler, båter, fly, sportsutstyr osv. for å få ned vekt og gi sterke, varige produkter.
Ingen formell bransjerøst hos plastbearbeiderne forteller om at vi har avfalls- og gjenvinningsordninger som fungerer bedre og bedre, og at det meste av plasten i havet kommer langveis fra.
Heldigvis har vi Grønt Punkt som informerer om sine ordninger og som gjør en stor og viktig jobb i gjenvinnings-Norge.
Ydmykhet i forsøplingsdebatten er viktig. Ingen bransjefolk må lukke øynene for den store utfordringen vi og verden står overfor. Og selv om våre industrier lever av plastbearbeiding, må vi kunne ta tak i forhold det kan gjøres noe med. Vi kan bl.a. melde oss på i det lokale arbeidet for et plastfritt hav, en natur uten forsøpling. Her ligger vi milevis etter land vi kan sammenligne oss med.
Små plastkuler i tannkrem og kosmetika er ett område som debatteres. Oppmaling av bildekk til små gummikuler på fotballbaner et annet. Slitasje fra bildekk er det trolig vanskeligere å gjøre noe med på kort sikt, mens granulat fra plastbearbeidende bedrifter som feies ned i avløpet bekymrer mange. Granulatene finnes igjen i sjøen og på strendene og inngår i mikroplastdefinisjonen.
Her kan vi alle gjøre noe med årvåkenhet, og enkelt renhold. Kanskje også med å gi litt intern informasjon og forbedre noen holdninger hos arbeidsstyrken i bedriftene?
La oss i det hele tatt gå sammen med alle gode krefter for internasjonalt å få stoppet ny dumping av plast i havet fra land og områder som ikke har våre ordninger.
Tilbake til en talsperson for plast. Saklig informasjon til massemedia synes det å være et absolutt behov for. Men, som nevnt i Plastforums lederartikkel i 1/2017: vi har som plastbearbeidere stilt oss slik at forskjellige grener av industrien ikke har særlig kontakt. Plast-Norge er splittet på 10-12 forskjellige organisasjoner. Bare et par av dem synes å være engasjert av en mulig helhet i bransjen.
I Norsk Industri, som huser fire-fem av organisasjonene, har vi ikke engang en plast-bransjesjef.
Så; hvem skal ta ordet, hvem ansetter og finansierer en ressursperson?
Redaktøren og flere av Plastforums skribenter har etterlyst samhandling på miljøområdet i mange år – og fryktet mye av det negative som vi nå ser kommer fra så mange hold. Kanskje kan plastavfallsproblemet og oppslagene i media endelig føre til samhandling og mer proaktiv handling fra plastbearbeidende industri?
La oss starte en debatt nå for å få stablet noe på bena. Tiden er overmoden!
Asle Isaksen