Endringer i miljøbidrag på landbruksfolie
Norsk jordbruk benytter mer enn 11 000 tonn landbruksfolie årlig til konservering av gress i rundballer, populært kalt «traktoregg». Fra nyttår vil en bonde med et gjennomsnittlig forbruk av landbruksplast betale litt over 100 kroner mer per år grunnet at vederlagssatsen går opp med 20 øre per kilo folie.
Fra 1. januar 2016 blir miljøbidraget, det vil si vederlaget, på landbruksfolie satt opp med 20 øre per kg. På sikt skal landbruket bære egne kostnader forbundet med materialgjenvinning av denne folien. Foto: Grønt Punkt/Randi Nese
Årlig bruker landbruket altså noe over 11 000 tonn folie til konservering av gress i rundballer, de såkalte «traktoreggene». Etter bruk samles folien inn og sendes til materialgjenvinning gjennom Grønt Punkt Norge, som drifter returordningen for plastemballasje.
I styremøte i Plastretur AS , holdt 24. november 2015, ble selvkostprinsippet vedtatt, Det innebærer at vederlagssatsen fra årsskriftet settes opp fra kr. 1,15 til 1,35 per kg folie.
For den enkelte bonde er endringen marginal. Det brukes ca. tre kg landbruksfolie per rundballe, og miljøbidraget øker dermed kun 60 øre per rundballe.
Landbruksfolie regnes ikke som emballasje og Lars Brede Johansen, som er analyse- og vederlagssjef i Grønt Punkt Norge, sier at målsettingen er at de særskilte retursystemene for plastemballasje skal bære egne gjenvinningskostnader.
– Landbruksfolie går i en egen returstrøm og er i tillegg ikke klassifisert som emballasje i europeiske definisjoner. Det er derfor naturlig at den skilles ut som en selvbærende fraksjon, forklarer Johansen.
God kvalitet på innlevert, brukt folie er viktig for å holde gjenvinningskostnadene nede. Forurensning som jord, vann og sand øker vekten på innsamlet materiale og gjør det dermed dyrere å materialgjenvinne landbruksfolie til nye produkter.
– Mange i landbruket er flinke til å levere fra seg ren folie, men det er også mange som slurver. Folien bør tømmes for jord, vann og sand før den lagres og deretter oppbevares slik at forurensinger ikke kommer til over tid, både ute hos bonden og på mottaksanlegget. Vi oppfordrer både bøndene og mottaksanleggene til å ta en dialog om kvaliteten, sier Lars Brede Johansen. Han mener det likeledes er viktig at bonden påser at miljøansvaret, altså vederlaget til Grønt Punkt, er ivaretatt og dermed er spesifisert på fakturaen. Når alle er med på å bære kostnadene sikres et rettferdig, rimelig system.
Gradvis overgang til selvkostprinsippet vil nå settes ut i livet. Full oppslutning fra alle importører av landbruksfolie, regulert innsamlingsstøtte og bidrag fra opparbeidet gjenvinningsfond skal sikre at økningen i kostnader hos den enkelte bonde blir så lav som mulig, også på sikt. I tillegg har Grønt Punkt Norge dialog med Budsjettnemda for jordbruket, som leverer budsjettgrunnlaget for de årlige jordbruksforhandlingene. Det skal sikre at merkostnadene til emballasje er kjent ved vårens forhandlinger.