Sirkulær økonomi setter fart på europeisk plastgjenvinning
EU-kommisjonen presenterte 2. desember 2015 en ny pakke om sirkulær økonomi. Den inneholder bl.a. konkrete målsettinger for en betydelig økning i gjenvinning av plast. Det er ingen tvil om at målene vil på utfordringer for politikere – og for bransjen. Også i Norge.
EU-kommisjonen har altså kommet med sin lenge ventede melding om sirkulær økonomi. Hensikten og målet er å fremme bærekraftig økonomisk vekst, skape nye arbeidsplasser og samtidig redusere europeisk ressursbruk.
Nestleder i EU-kommisjonen, Frans Timmermans, går i bresjen for at Europa, i 2025, skal ha som mål å gjenvinne 55 prosent av alt plastemballasjeavfall og fem år senere, i 2030, skal 75 prosent gjenvinnes. Dette kommer garantert til å bli en utfordring for flere av EU-landene.
De rette plastgrupperingene i Norge skal nå ganske så sikkert gå gjennom pakken som er lagt frem og uttale seg om målene og innholdet. Det er neppe tvil om at bransjen selv må forplikte seg til økt gjenvinning. Plast er et verdifullt materiale som det er viktig å bruke om og om igjen. Legges løpet opp riktig, vil økt gjenvinning være en stor seier for både miljøet og for bedriftene.
I tiden som kommer blir det viktig for oss å bidra til at politikerne i Norge kommer med de riktige initiativene. Norge er godt på vei med kildesortering i husholdningene (som kommer til å bli en stor oppgave for mange EU-land) og vi er i ferd med å få meget god kontroll på mange av avfallsstrømmene fra næringslivet.
Men potensialet for å gjøre det stadig bedre er stort – og de nye EU-målene er totalt sett høye. Det er bare å brette opp ermene…
Miljøsjef Helle Fabiansen i Plastindustrien i Danmark var raskt ute med å kommentere EU-kommisjonens pakke og hun sier bl.a. at økt markedstilpasning av kommunale monopol på behandling av husholdningsavfall er noe å ta tak i, først som sist. Danmark har for øvrig ikke kommet så langt som Norge når det gjelder kildesortering i husholdningene og dette er en politisk sak for den danske Plastindustrien.
– Kommunalt monopol på søppelhåndtering fra husholdningene gjør overgangen til en sirkulær økonomi tøff og dyr. Vi må lære oss til å vurdere avfallet som en ressurs. Da krever det at vi etablerer et konkurranseutsatt marked for håndtering og gjenvinning av avfall. Og systemet må fokusere på kvalitet. Vi må sørge for at de mest verdifulle ressursene utnyttes bedre og at produksjonen blir av høyeste, mulig kvalitet. Vi ser en positiv utvikling for gjenvinning av næringsavfall nå det blir konkurranse om dette avfallet, hevder Helle Fabiansen.
Den nye pakken fra EU er en revidert versjon av det den tidligere EU-kommisjonen presenterte i 2013. De nye utspillene er fra flere hold allerede blitt kritisert for å være mindre ambisiøse enn forgjengeren, bl.a. er gjenvinningsmålene satt noe ned.
En organisasjon som synes dette er for dårlig er gjenvinnerne (PRE) som ligger under den europeiske plastreturrorganisasjonen EuPR. De mener målene burde vært langt mer ambisiøse, eksportproblematikken mer uttalt og at sortering og kvalitet ikke er tilstrekkelig tatt opp. EU-lovgivningen inneholder i dag ingenting om bl.a. sorteringsproblematikk. Gjenvinnerne mener Europa trenger klare retningslinjer for alle sider ved plastinnsamling og gjenvinning dersom man mener noe med sirkulær økonomi.
Også den europeiske bearbeiderorganisasjonen EuPC savner flere ting, bl.a. klarere avklaring mellom gjenbruk og gjenvinning. Og så ville de hatt en tydeligere harmonisering mellom EU-landene når det gjelder plastgjenvinning i det store og hele.
Mange uttrykker også at de synes det er synd at den nye pakken ikke har totalforbud mot deponering av plast på åpne søppelfyllinger, blant annet organisasjonen for gjenvinnerne (PRE). Utover det er det helt klart at i EU-kommisjonens videre arbeid med sirkulær økonomi vil fokusere spesielt på plast. Det vil utarbeides en egen strategi for plast og plastgjenvinning. Forbruket av plast vokser, mens effektiviteten av gjenvinningsordningene ikke holder samme tempo, om man ser Europa under ett.
Den separate plaststrategien vil også ta opp spørsmål angående ombruk, gjenvinning, biologisk nedbrytbarhet, tilstedeværelsen av mulige miljøgifter i visse typer plast og ikke minst det voldsomme problemet med plast i havet.
På sistnevnte område har våre danske plastvenner en klar arbeidsstrategi og som kanskje overgår EU-kommisjonens?
Det er ventet at strategiene som legge opp for plast skal være klare i 2017. Men lenge før det kommer EU-kommisjonen også til å fremme initiativer for å redusere mengden plast i havet.
Hva med Norge?
I en telefonisk kommentar med Peter Sundt i Mepex Consult uttaler han at det foreslåtte målet for emballasje: 55 prosent materialgjenvinning innen 2025 er fullt mulig å oppnå for Norge.
– Men det blir krevende, tatt i betraktning stor usikkerhet med hensyn til norsk regelverk og konkurranse, samt usikkerhet knyttet til fremtidens plast og dens gjenvinnbarhet. Samt, og ikke minst: næringslivets innsats her. Vi slåss i et marked der forbrenning av avfall er billig og subsidiert, mens plastprisene og dermed verdien av gjenvunnet plast går opp og ned, ikke minst ned. Jeg tror på et felles løft gjennom en frivillig avtale, men muligens har toget gått for den slags løsninger, sier Peter Sundt i sin kommentar.
Kommunene skal altså materialgjenvinne 65 prosent av alt avfall. Matavfall og plast blir trolig utfordringen her. Og da snakker vi om alt avfall fra såkalt kommunalt avfall.
Og i Norge – hvem koordinerer arbeidet relatert opp mot plast og plastbearbeiderne?
Hovedpunktene i pakken om sirkulær økonomi:
·Felles EU-gjenvinning på 65 prosent av kommunalt plastavfall (også plast fra husholdninger og annet forbruksavfall) innen 2030
·Felles EU-gjenvinning på 75 prosent av alt emballasjeavfall i 2030 ·Bindende mål for reduksjon av deponiavfall og ikke mer enn 10 prosent av alt avfall innen 2030
· Forenklete og forbedrete definisjoner og en harmonisert metodikk for beregning av gjenvinningsprosenter i hele EU
·Finansiering på over 650 mill euro fra Horisont 2020 og 5,5 milliarder euro fra strukturfondene
· Tiltak i arbeidsplanen for øko- og miljøvennlig design 2015-2017. Det for å fremme reparasjonsevne, holdbarhet og resirkulering av produkter, herunder energieffektivitet
·En strategi for plast i den sirkulære økonomien. Den skal ta opp spørsmål om resirkulering, biologisk nedbrytbarhet, farlige stoffer i plast og målene for bærekraftig utvikling herunder å redusere marin forsøpling merkbart.
Skrevet av Asle Isaksen, Plastforum