Forsyningssituasjonen – er det noen som skor seg?
Norsk, skandinavisk og europeisk bearbeidingsindustri opplever en leveransesituasjon for polymere materialer, spesielt polyolefiner, som er svært kompleks, til dels kaotisk og faktisk prekær for mange. Prisene stiger til historiske høyder – og forklaringene fra materialprodusentene på prishøyninger og manko på materialer synes å være syltynne.
Fem måneder tilbake i tid
, rett før årsskiftet, opplevde verden for første gang på lang tid at polymerprisene falt mer enn vanlig. Det var flust med materialer og råvareselskapenes frontlinjeselgere hadde tilbud på materialer i bøtter og spann – ingen tegn til manko på noe som helst. Akkurat det ga også noen markedsmessige utslag. Gjenvinnerne fikk ikke solgt sine varer. Det gjør man ikke når jomfruelige produkter blir billigere enn gjenvunnet materiale. Det ble uro i gjenvinnernes rekker. Av kort varighet, skulle det vise seg.
Plutselig, nesten over natta
, ble overflod og lave priser snudd til det stikk motsatte. Fra midten av januar og fram til nå har prisene steget med rekordfart, leveransevolumene har gått motsatt veg. Prisene på PE og PP er «all time high». Foreløpig er prisstigningen rundt 50 prosent, men vi har ennå ikke sett toppen. Dette forplanter seg også til andre volumprodukter, til dels også mellomprodukter og opp til de dyreste konstruksjonsplastene.
Kiloprisen er én ting
, at det ikke kan leveres materialer en annen. Det er særs ille for bearbeiderne, for kunder som ikke får sine ferdigvarer, men også for plastproduktenes markedsmessige stilling. Troverdige, plausible forklaringer mangler fullstendig fra selskapene som produserer råvarene. I det dette skrives tikker kvartalsresultatene inn. Tallene som rapporteres tyder ikke på noen krise, snarere tvert om. Borealis melder om solid vekst i inntjeningen, 137 millioner euro på bunnlinjen imot 102 millioner i samme periode i fjor. Det momles noe om lave priser i Q1, spesielt for polyolefiner samt at det er «volatile tider», med noe produksjonsproblemer.
Borealis skryter av samarbeidet med Borouge
herunder om åpningen av 3. trinn av mega-prosjektet Borouge 3 i Abu Dhabi, et polyolefin-anlegg i særklasse. Det alene kan pumpe ut 2,5 millioner tonn PE og PP i markedet. Samlet vil Borealis og Borouge kunne levere 8 millioner årstonn polyolefiner – dersom anleggene kjøres for fullt. Men gjør de det?
Overgangen fra rikelig med plast
ved årsskiftet til nesten ingenting i dag, kan ikke bare skyldes force majeure, revisjonsstans osv. Mange bearbeidere er frustrerte og forbannet. De føler seg «voldtatte» og er skråsikre på at noen har snakket sammen, at situasjonen ikke bare skyldes mange, sammenfallende hendelser. Situasjonen, som den vi nå er oppe i i hele Europa, oppstår neppe av seg selv. Ting oppleves som svært langt fra «fri konkurranse». Konkurransemyndigheter i mange land er varslet. Det gjenstår å se om de kan finne grunnlag for kartellvirksomhet. Uansett er det merkelig at «alle» råvareselskapene har de samme problemene samtidig. Imens prøver bearbeiderne å sjonglere med bestillingene og få produsert til kunder som har bestilt. Produksjon til lager er for tiden uaktuelt.
Plast er i konkurranse
med andre materialer, med stål, aluminium og betong. Situasjoner som denne kan føre til endringer i markedsandeler og tap av terreng til andre materialgrupper. Det er ikke i plastbransjens interesse, trolig heller ikke hos Borealis, Sabic og de andre.
Stabilitet
er noe de fleste setter pris på, inkludert ryddig forretningsmoral. Vi sier nei til regimer som skalter og valter med oss. Derfor kan vi enda en gang bare ønske oss at flere bearbeidere snakker sammen, på tvers av bearbeidingsformene. Sammen kan vi være sterke – og sammen kan vi også utøve makt, sett over tid.
Imens får vi bite tennene sammen, leve med materialmangel og ågerpriser fram mot høsten. Kanskje glede oss til august?!
