23948sdkhjf

Bæreposene: Avgift, helt uten konsekvensutredning

Regjeringen tyr til nye avgifter for å få sitt første budsjett i havn. Bæreposeavgiften ble vedtatt i Stortinget uten annet mål enn å øke statens inntekter, og helt uten konsekvensutredninger på forhånd. Hva slags demokrati er dette? Hva slags miljø- og avfallspolitikk driver vi på med? Et høringsforslag ble imidlertid sendt ut 16. januar, høringsfristen er 27. februar. Grønt Punkt Norge og andre aktører i næringslivet utarbeider nå sine merknader.
Overforbruk er ikke bra og man kan godt hevde at vi i Norge har et overforbruk av mange varer. Og for å frakte alle disse varene hjem, bruker vi også veldig mange bæreposer, ca. fire poser i uken for hver av oss. For å kvitte oss med alt avfallet hjemme, benyttes imidlertid 80 prosent av de samme bæreposene til å emballere avfall. Poser til overs blir til en stor grad materialgjenvunnet, ofte til nye bæreposer, f.eks. «Pol-posen». Få poser havner i naturen i Norge. Den nye avgiften straffer dermed denne nasjonale, miljøeffektive bruken av bæreposer. Konsekvensene av avgift er ikke utredet. Berørte parter er ikke involvert før saken ble vedtatt i Stortinget.
Mye kan tyde på at avgiften vil få negative følger for kildesortering av avfall i Norge, ikke minst i kommuner som bruker hvite, grønne og blå poser i sin innsamlingsmodell, som for eksempel Oslo. Mens avfallsbransjen ønsker klarere ambisjoner og mål fra myndighetenes side, får man kun en produktavgift slengt etter seg.
Avgiften er foreslått med flere unntak . Dette kan også få svært uheldige konsekvenser. Et fritak for såkalte «bionedbrytbare poser» (lages dels av fossil og fornybare råvarer), vil forurense plast som sendes til gjenvinning og vil dermed true materialgjenvinningen av polyetylenfolie. Et slikt fritak vil dessuten stimulere markedet til økt bruk av bionedbrytbar plast, også for andre produkter. Dette vil gjøre det vanskelig å nå både dagens og fremtidens materialgjenvinningsmål for plastemballasje. Plastfolie utgjør i sum omtrent halvparten av husholdningens plastavfall. Andelen folie er trolig enda høyere når det gjelder plastemballasje innsamlet fra næringslivet. Et eventuelt unntak undergraver derfor både EUs og Norges ambisjoner mht å øke materialgjenvinningen av plastemballasje. EUs planer for en sirkulær økonomi, lansert i 2014, inneholdt et materialgjenvinningsmål for plastemballasje på hele 60 prosent i 2025. Sverige har allerede fastsatt et materialgjenvinningsmål på 50 prosent for 2020, mens Norge har operert med det samme målet på 30 prosent siden 1995. Danskene ligger fortsatt på EUs minimumsmål på 22,5 prosent.
Plastposer er mer eller mindre nedbrytbare og inneholder mer eller mindre fornybar råvare. Et unntak mht «bionedbrytbarhet», kan derfor skape mange gråsoner og konkurransevridninger i markedet.
De fleste bæreposer ombrukes altså minst én gang , dvs. som avfallsposer. Et unntak mht «ombruksposer» kan på samme måte skape gråsoner. Skal den tykke posen du får på taxfree-butikkene slippe avgift, mens den miljøvennlige «Pol-posen» får avgift? Og når vi først er ute og reiser, hva med å smugle med seg 1.000 bæreposer, dvs. ca. 15 kg i kofferten? Her kan man oppnå god fortjeneste, i tillegg til opptjente Eurobonus poeng!
Poser under fem liter er foreslått unntatt avgift. Det er hyggelig at regjeringen tenker på de små. På den annen side er jo disse posene i liten grad egnet som avfallspose etterpå. Småposene burde vi nesten greid oss uten. Det er derfor dumt å frita disse, små posene for avgift og på den måten stimulere til økt bruk av dem: «Vil du ha tre, små poser gratis eller én stor pose til tre kroner?»
I et større perspektiv er de frivillige bransjeavtalene for emballasje fra 1995 basert på en forutsetning om at myndighetene ikke skulle innføre avgifter på emballasje. Det var en «gentlemans agreement» mellom tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen og et samlet næringsliv. I stedet for en avgift, først foreslått av Stortinget, har bæreposeprodusentene og importørene siden 1996 betalt et miljøvederlag for å finansiere retursystemet for plastemballasje. Dette har resultert i svært gode gjenvinningsresultater. Nå skal aktørene rapportere og betale både til Grønt Punkt Norge og til Toll og Avgift.
Den foreslåtte avgiften på bæreposer i plast vil omfatte 10 prosent av all plastemballasje, dvs. ca. 15.000 tonn bæreposer. Hva blir det neste? Regjeringen vurderer visstnok også en særnorsk avgift på all fossilbasert plast i neste runde. Kan vi få Torbjørn Berntsen tilbake? Eller Gro Harlem Brundtland? Hun innførte en bæreposeavgift i 1974, den ble avviklet etter bare fire måneder. La oss jobbe for et bærekraftig samfunn, ikke bruke all tiden på å diskutere bæreposer!
Peter Sundt, Mepex Consult Les også de relaterte sakene: http://blogg.pwc.no/skatteblogg/poseavgiften-i-praksis

http://www.plastforum.no/default.asp?menu=8&id=5921

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094