Plastavfall danner ny «bergart»
På Hawaii har forskere oppdaget en ny «bergart» - plastiglomerat. Den plastholdige «bergarten» er et produkt av menneskelig forsøpling og er ett av kjennetegnene på den uformelle, geologiske perioden antropocen. Derfor kalles det også antropocens bergart.
Den nye bergarten , som forskerne kaller plastiglomerat, består av biter av vulkanske bergarter, sand, koraller og skjell som er bundet sammen av smeltet plast. Plastiglomerat kan dannes overalt der det finnes plast og en varmekilde som skogbrann eller lavastrømmer. Den smeltede plasten kan også fylle opp sprekker i bakken og danne store «plastforekomster» i undergrunnen. Forskerne påpeker at plastiglomater trolig er godt utbredt allerede, men at ingen har lagt merke til dem med vitenskapelige øyne før nå. I takt med at forsøplingen øker, vil utbredelsen bli større og større. Ettersom den plastholdige bergarten er tyngre enn plast alene, øker også bevaringspotensialet ettersom plastiglomater kan synke ned til havbunnen og bli dekket av sedimenter.
– Om plastholdige bergarter kan bli bevart for fremtiden, vil de utgjøre stratigrafiske markører som viser når menneskene begynte å dominere Jorda, kommenterer geofysiker Douglas Jerolmack, som er en av forskerne bak artikkelen, til tidsskriftet Science.
Bør vår tid kalles antropocen? Det diskuteres nå i vitenskapelige kretser. Funnet av en menneskeskapt bergart bidrar dermed som et argument i den diskusjonen. Om tiden vi nå befinner oss i formelt bør få et navn, antropocen, gjenstår å se. Interessant er det at menneskelige aktiviteter i form av bruk av plast, og dessverre forsøpling, kan være en del av en geologisk prosess. Hele saken kan for øvrig leses på Science: http://news.sciencemag.org/earth/2014/06/rocks-made-plastic-found-hawaiian-beach (Kilde: geoforskning.no/Ronny Setså/Science)