Normal transport ødelegger ikke miljøregnskapet
Kanskje er det den såkalte «Seranoskinken»s vannvittige transport før den havner i norske butikker som har skylden for at mange nå er skeptiske til transport av hint og mangt. I hvert fall viser en ny undersøkelse av halvparten av oss tror miljøeffekten av kildesortering forsvinner ved transport. Grønt Punkt Norge understreker at dette er feiloppfatning.
En fersk undersøkelse
gjennomført av YouGov på vegne av Grønt Punkt Norge viser at hele 45 prosent av befolkningen tror miljøeffekten av kildesortering forsvinner når materialet fraktes over lengre avstander. Fakta viser imidlertid noe helt annet. – Det er absolutt ikke bra at såpass mange tror transport ødelegger miljøgevinsten. Faktum er at frakt av for eksempel plastemballasje fra Norge til sorteringsanlegg og materialgjenvinning i Europa kun utgjør åtte prosent av miljøgevinsten– et meget lavt tall. Til gjengjeld sparer vi mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2 for hver kilo plastemballasje vi gjenvinner, sier Svein Erik Rødvik, leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge.
Grønt Punkt
bruker i stor grad returtransport til å frakte plast. Dette betyr at varen fraktes med transport som er blitt brukt til å importere varer til Norge og som ellers ville kjørt tomme tilbake til utlandet. På den måten utnyttes transportubalansen. – Vi er også opptatt av å transportere mest mulig av plasten på tog, forteller Rødvik. Om lag 2/3 av alle kjørte kilometer er nå på tog.
Størst miljøgevinst ved å resirkulere
Forskningsleder Hanne Lerche Raadal ved Østfoldforskning har tidligere påvist at miljøkostnaden er minimal ved transport av kildesortert avfall. – Selv om vi frakter avfallet lenger enn vi ville ved å forbrenne det lokalt, er dette en investering vi får mange ganger tilbake i miljøgevinst når plasten utnyttes til et nytt produkt. Transport av plasten er nødvendig for å resirkulere og utnytte den ressursen som brukt plastemballasje faktisk er, sier hun. Når man resirkulerer, spares miljøet for belastningen som produksjon av ny plast medfører. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo råolje. Plasten som gjenvinnes kan brukes i nye produkter og bør resirkuleres så mange ganger som mulig. – Mange tror plasten gjør best nytte som alternativ energikilde ved forbrenning. Dette stemmer ikke. Først når plasten er gjenvunnet så mange ganger at den ikke kan brukes på nytt, bør den energiutnyttes, sier Rødvik.
Ketsjupflasker blir blomsterpotter
Fabrikken AKG i Nederland lager blomsterpotter til hele Europa med plast blant annet fra tomme, norske ketsjupflasker og isbokser. I et nytt forskningsprosjekt i lukket kretsløp gjort på fabrikken ble plasten gjenvunnet hele ti ganger. Dette er gode nyheter i en hverdag der tilgangen på ikke-fornybare ressurser blir stadig mindre. – Vi får stadig flere bruksområder for resirkulert plast – alt fra blomsterpotter og støvsugere til fleecegensere og bæreposer. Dette blir viktigere og viktigere. Spesielt har vi en forpliktelse i vår del av verden hvor forbruket er stort, avslutter Svein Erik Rødvik
(Pressenytt)
