Bayer planlegger kommersiell bruk av CO2 som råvare
Etter en vellykket testfase sikter Bayer seg nå inn for kommersiell utnyttelse av karbondioksid som nytt råstoff for plast. Selskapet har begynt planleggingen av et produksjonsanlegg i Dormagen, Tyskland. Her skal klimagassen CO2 brukes til å produsere polyol for bruk i høykvalitetsskum.
Bayer MaterialScience og konsernsjef Patrick Thomas (i midten) er snart klar for kommersiell bruk av CO2 for produksjon av en polyol til PUR-skum. Foto: Asle Isaksen
– CO2-utslipp kan bli handelsvare og klimagassen kan snart ses i et nytt lys: som et nyttig og bærekraftig råstoff. Prosjektet gjør oss til et av de første selskapene i verden som får en helt annen tilnærming til produksjon av høykvalitetsskum, sier Patrick Thomas, konsernsjef i Bayer MaterialScience.
Som tidligere nevnt i Plastforum har Bayer MaterialScience samarbeidet med partnere fra industri og universiteter for å utvikle prosessen. Den er nå blitt testet intensivt i to år. Som en del av det offentlig finansierte forskningsprosjektet "Dream Production” har et pilotanlegg i i Leverkusen produsert mindre mengder av forproduktet polyol som CO2 er kjemisk bundet til.
Det brukes deretter for fremstilling av polyuretanskum (PUR-skum). PUR-skum finnes i en lang rekke produkter: stoppede møbler, bildeler, kjøleutstyr og til isolasjon i bygg. I interne tester har det nye skummet vist å ha minst samme kvalitet som konvensjonelle materialer, som er basert utelukkende på fossilt brensel.
Madrasser laget med CO2 vil snart være en realitet.
– Etter å ha gjennomført en vellykket testfase, lanserer vi nå Nivå 2 med kommersialisering som mål, sier Patrick Thomas. Første produkt ut, der man bruker de nye CO2-baserte myktskumproduktene, blir til madrasser. Produksjonsanlegget i Dormagen vil få en kapasitet på flere tusen tonn i året. – Vi kan innledningsvis ikke produsere nok til å dekke all etterspørsel i markedet. Teknologien er patentert av Bayer og vi har ennå ikke bestemt om vi skal være eksklusiv produsent av den nye, innovative polyolen. Å lisensiere teknologien kan også være et alternativ, avslutter Patrick Thomas.