Fortsatt eiendomsskatt på maskiner og produksjonsutstyr
Etter et drøyt års utredning har Finansdepartementet gitt opp å finne en løsning om å frita industriens maskiner og produksjonsutstyr fra eiendomsskatt. – Beslutningsvegringen er skuffende. En modernisering av regelverket for eiendomsskatt er gjort i våre naboland. En handlekraftig finansminister hadde justert dette slik at internasjonalt aksepterte regler og skatteøkonomisk teori ble retningsgivende, sier bransje og industripolitisk direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.
Knut E. Sunde vil ha likebehandling og forutsigbarhet. Foto: Kristian Hansen/Norsk Industri
Norsk Industri mener Finansdepartementet har latt hensynet til kommunenes urettmessige og tilfeldige nyervervete inntekter gå foran industriens krav på likebehandling og forutsigbarhet. – Finansministeren, som har erkjent at avgiften praktiseres ulikt innen kommuner og mellom kommuner, sier tilsynelatende seg fornøyd med dagens situasjon, uttrykker Sunde. Han hevder videre at saken tvinger fram stadig flere rettssaker ettersom de omreisende takstmennenes økte regninger må klages inn for rettsapparatet. – Regjeringen aksepterer derfor at et overbelastet rettsapparat må bruke tiden på slikt fordi regjeringen ikke tør gå inn i saken, sier Sunde.
Krever opprydding
Uten en opprydding i regelverket fra Finansdepartementets side, er det duket for økt skatt på arbeidende kapital, fortsatt forskjellsbehandling og vilkårlige takster for industribedriftene. Dertil kommer flere rettstvister og økt bruk av takstmenn og advokater både for industribedriftene og kommunene. Ved at Finansdepartementet viderefører en praksis som er skatteøkonomisk feil, svekkes konkurranseevnen og byråkratiet øker.
– En handlekraftig finansminister hadde justert regelverket for eiendomsskatt slik at internasjonalt aksepterte regler og skatteøkonomisk teori ble retningsgivende. Istedenfor videreføres et 150 år gammelt regelverk hvor "verker og bruk" beskattes og kun "arbeidsmaskiner" fritas for eiendomsskatt, sier Sunde. Forståelsen av "verker og "bruk"
– I andre land beskattes fast eiendom, og alle maskiner som er mulig å flytte uten å tape verdiskaping fritas. I dag flyttes for eksempel kjemiske fabrikker fra Mo i Rana til Frankrike, oljeraffineri fra Sola til Afrika, papirmaskiner fra Vennesla til Ukraina, og papirfabrikker fra Spania til Tyrkia. For 150 år siden var slike fabrikker regnet som "verker og bruk", i dag er det en alminnelig del av den globale industriens maskinpark og kan når som helst flyttes til nye produksjonssteder. – Sverige, Finland og Danmark fritar industriens maskiner for eiendomsskatt med begrunnelse at de er flyttbare, og skal dermed ikke beskattes ifølge skatteøkonomisk teori. I Norge beskattes maskiner i tusenvis av industribedrifter med henvisning til at dette er "verker og bruk". Ved taksering av en industribedrift i Svelvik kommune, fant kommunens takstmann ut at symaskiner var en del av verker og bruk, og ikke kunne anses som "arbeidsmaskiner" fordi de var datastyrt/automatisert, forteller Sunde.
Norsk Industri gir seg ikke
Svært mange industribedrifter opplever at maskiner og produksjonsutstyr blir ansett som ”verker og bruk” fordi de er moderne maskiner som er automatisert og tilrettelagt for industriproduksjon i 2012. Norsk Industri vil fortsette å arbeide for at skatten på arbeidende kapital fjernes, enten skatten heter formuesskatt eller eiendomsskatt på maskiner og produksjonsutstyr. Eksempler
Nedenfor vises følgene av norsk beskatning for noen større industribedrifter som betalte store summer i eiendomsskatt på flyttbare maskiner og produksjonsutstyr i 2011: Mongstadraffineriet: 90 millioner kroner Norske Skog, Saugbruks: 20 millioner kroner Yara, Herøya: 9 millioner kroner CO2-testanlegget, Mongstad: 7 millioner kroner (Et rent FoU-anlegg uten inntekter) Norske Skog, Skogn: 7 millioner kroner REC, Herøya: 5 millioner kroner Sør-Norge Aluminium: 4 millioner kroner (ingen rabatt for at det kun er 50 % drift)