Astrid Brenna ved Forskningsrådet var fornøyd med interessen for arrangementet og påpekte viktigheten av å formidle resultatene fra de forskjellige prosjektene. – Dette er gode ordninger for bedrifter og organisasjoner. Her kan de få støtte til å utføre oppgaver som ellers ville være vanskelig å få til, sier hun. – Den senere tid har bevilgningene til bedriftsutvikingsmidler vært begrenset, men dette ser nå ut til å bedre seg slik at det bare er å søke for kommende år, påpeker Astrid.
Beregning av kompositt
Det første prosjektet som ble presentert hadde en relativt omfattende tittel; «Sikkert og kostnadseffektivt grunnlag for dimensjonering og kvalifisering av komposittstrukturer». Prosjektleder Reidar Stokke fra SINTEF Materialer og kjemi kunne fortelle at komposittindustrien i Norge er stor og produserer krevende produkter. Hovedideen med prosjektet var å utvikle en ny metodikk for bestemmelse og systematisering av data slik at komposittmaterialer kan dimensjoneres og kvalifiseres på tilsvarende måte som de tradisjonelle konstruksjonsmaterialene, stål og aluminium. Prosjektet har bidratt til dette skjer ved bruk av mer forenklede og kostnadseffektive metoder. I tillegg har man utviklet et teoretisk grunnlag for å få fram dimensjoneringsdata for nye laminatoppbygginger av kjente materialkombinasjoner. Dette baserer seg på bestemmelse av materialegenskaper og danner grunnlag for å utvikle standardmaterialer med gitte minimums-egenskaper slik som for stål- og aluminium. Prosjektet representerer en betydelig innovasjon i komposittindustrien både nasjonalt og internasjonalt. Det største potensialet for verdiskapning vil ligge i en vekst i bruken av kompositter i nye produkter og at norske produsenter og råvareleverandører øker sin konkurranseevne internasjonalt.
Innovativ sprøytestøping
Erik Andreassen fra SINTEF fortalte at prosjektet ble initiert av Forum for sprøytestøping og ble ledet av Plastal AS og Biobe AS. Målet var å utvikle innovative og konkurransedyktige, sprøytestøpte plastkomponenter og sprøytestøpeprosesser. Hovedområdene for prosjektet omhandlet «overflater og dekor» og «mekanikk og akustikk». Begge områder er innenfor sprøytestøpebedriftenes kjerneområde. Prosjektet samlet i starten 14 norske bedrifter pluss tre svenske. I tillegg deltok sluttkunder og materialprodusenter. Gjennom samarbeidet med FoU-miljøer, hvor SINTEF var hovedaktøren, var målet å utvikle eller øke internasjonal, konkurransedyktig spisskompetanse på utvalgte områder. En doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo jobbet med numerisk simulering av mekanisk respons hvor han avla sin avhandling tidligere i år (
se Plastforum nr. 5/2011, red. anm
). Viktigheten av at den norske sprøytestøpeindustrien klarer å holde et høyt internasjonalt nivå har for øvrig stått svært sentralt gjenn om hele prosjektet.
Stolper for autovern
Lars Stenerud fra Plasto AS i Åndalsnes innledet med å understreke viktigheten av å drive forskningsprosjekter ved egen bedrift. – Slik vi opplever det er faktisk nærmere 70 prosent av omsetningen generert gjennom slike prosjekter. Det er derfor, uten tvil, viktig for oss å ha ett eller flere prosjekter på gang, sier han. Dagens autovern har en stolpe av impregnert trevirke og er kun godkjent på grunn av manglende alternativer. Plasto har gjennom bruk av teknologi, miljøvennlige og resirkulerbare termoplaster utviklet et alternativ. I tillegg har man lagt vekt på at de nyutviklede stolpene må ha bedre ytelser. Forskningsinnholdet er helt i front nasjonalt og vil i tillegg også kunne benyttes på andre produktområder. Livsløpet til de ulike materialene som inngår er kartlagt og det er utviklet en oversikt over dette. Autovernstolpen er i skrivende stund ikke kommersialisert og det foreligger heller ingen konkrete planer for om og når det måtte skje. Likevel kan Lars Stenerud slå fast at prosjektet har vært både nyttig og viktig for bedriften. Og volummessig er jo dette markedet virkelig stort.
Gjenvinning av gamle plastbåter
Prosjektleder Jan Fredrik Bergmann fortalte at prosjektet har tatt for seg utvikling av sikre metoder for gjenbrk av gamle plastbåter. Det finnes per dags dato ikke noe system for retur av slike båter i Norge. Samtidig er antall gamle, kasserte båter økende. Det skaper miljøproblemer allerede og ikke minst i årene som kommer. Det antas at det på et eller annet tidspunkt vil komme krav om et system for retur av fritidsbåter. Basert på tidligere erfaringer vil det være svært viktig å være i forkant av et slikt krav. Prosjektet hadde to delprosjekter basert på nedstrøms og oppstrømsaktiviteter:
Nedstrømsaktivitetene
fokuserte på foredling og karakterisering av det grove resirkulatet til brukbare og salgbare råstoffer. Det er stort fokus på å dokumentere mervedien i resirkulert materialer til bruk i nye produkter. Aktuelle områder for gjenbruk er: · distribusjonssjikt i lukkede injiseringsprosesser · tixemiddel i reparasjonsmørtel for betong · Bruk av kjemisk gjenvunnet/modifisert resirkulat som - tverrbinder i nye herdeplaster (epoksy og umettet polyester) eller brukt som - forsterkningsstoff i termoplast (polyetylen). På Forskningsrådets hjemmesider kan man blant annet lese at BIA-programmet finansierer prosjekter som skal gi høy verdiskaping både for de deltagende bedriftene og for samfunnet. Karakteristisk for disse bedriftene er at de har evne, vilje og motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon, og har et internasjonalt perspektiv på sin virksomhet. Prosjektene organiseres i konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om resultatene. Bedriftene som deltar i prosjektene deler således på kunnskapen samtidig som det bygges verdensledende kompetansemiljøer i Norge. Mer info samt søknadsdatoer finnes på
www.forskningsradet.no
