Industrien vokser og ansetter flere
«Konjunkturrapporten 2011» utgitt av organisasjonen Norsk Industri, viser at både verdensøkonomien og norsk økonomi gradvis tar seg opp. Industrien tror på en vekst på sju prosent i år, og forventer at samlet antall ansatte i industrien igjen vil passere 280.000 personer. Men; industriinvesteringene er for tiden på et lavt nivå og Norsk Industri fastslår at det må være en politisk målsetting å bidra til økt vekst i industriens investeringer.
Stein Lier-Hansen, adm. direktør i Norsk Industri la fram rapporten 27. januar.
Noen korte sammendrag:
Verdensøkonomien og norsk økonomi tar seg gradvis opp. Selv om usikkerheten internasjonalt består, særlig i euro-området, avspeiler dette seg i mer normale vekstrater for norsk industri i 2011. Industrien tror på en vekst for inneværende år på ca 7 prosent, litt mer på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet.
Industriinvesteringene er fortsatt på et lavt nivå. Det må være en politisk målsetting å bidra til økt vekst i industriens investeringer.
Petroleumsinvesteringene øker på norsk sokkel og flere steder internasjonalt. Dette gir solid drivkraft til en etter hvert svært stor offshore leverandørindustri.
Etter en periode med sterk nedbemanning pga. krisen i verdensøkonomien, varsles det økt industrisysselsetting i Norge i 2011. De fleste industribransjene melder om enten litt økt eller litt redusert sysselsetting. Offshore leverandørindustri varsler en klar økning. Industrisysselsettingen, som i 2004 falt til under 270.000 personer, vil i år igjen passere
280 000.
Dette vil trolig ikke føre til tilsvarende lønnspress som i tidligere høykonjunkturer, da de største bedriftene innen offshore leverandørindustri nå har langt mer fleksibilitet innenlands og flere etableringer i lavkostland. I disse landene er det greit å rekruttere både gode ingeniører og fagarbeidere, til konkurransedyktige priser. Den sterke priskonkurransen fra asiatiske verft bidrar også til kostnadsfokuset.
Veksten i Kina og andre land har bidratt til at verdens totale marked for industriprodukter og industrielle tjenester har økt kraftig. Dette har samtidig bidratt til økte priser på olje og andre råvarer, noe som for offshore leverandørindustri har betydd økte markedsmuligheter. For prosessindustrien har denne utviklingen resultert i bedre priser.
Etter finanskrisen skjerpes priskonkurransen. Med merkostnader fra norsk arbeidsmarked på 1-3 prosentpoeng årlig de siste tolv år, er det krevende å drive industri med basis i Norge. Norsk industri må svare med fortsatt innovasjon, produktivitet og investeringer for å vinne i den sterke, internasjonale konkurransen.
I denne krevende hverdagen må myndighetene rydde opp i de mest åpenbare hindrene for fortsatt ekspansjon for norsk industri:
• Norge må legge seg på samme klima- og kvotehandelspolitikk som EU. Dette for å unngå karbonlekkasje. Norske særregler som svekker industriens konkurransekraft, må unngås.
• Kompensasjon for CO2-innslaget i kraftprisen er helt avgjørende for kraftintensiv industris framtid i Norge.
• «Alcoa-dommen» markerer tydelig hvordan maskininvesteringer i industrien bør klassifiseres skattemessig. Dommen må bli basis for myndighetenes syn, for å gjenopprette forutsigbarheten for større investeringer i industrien.
• Det tiltakende kaoset med rettssaker i kommune-Norge på grunn av snikutvidelse av eiendomsskatten, der maskinene urettmessig tas med i skattegrunnlaget, må reverseres og avklares politisk.
• Seks vedtak de siste fem årene har skjerpet formueskatten vesentlig. Økt formueskatt betales ved økt utbytte i bedriftene. Skatten er derfor i stor grad en skatt på arbeidende kapital.
• Formueskatten må fryses og deretter reverseres, i alle fall for arbeidende kapital.
• Regjeringen må ta et grep for å styrke næringsrettet forskning. Mange titalls høyt kvalifiserte FoU-prosjekter i industrien fikk ikke offentlig medfinansiering i 2010.
• Avkastningen fra Forskningsfondet vil bli en halv milliard kroner lavere i 2012 pga. rentenivå og finansieringsmodell. Realnedgangen i offentlig bidrag til FoU-satsing i 2011 gjør ikke situasjonen bedre.
• Kronekursen kan komme under press i år, men svært høye strømpriser i vinter bidrar til at Norges Bank ikke trenger å forsere noen renteøkning.
• Hvis renten skal økes i år, må man tenke gjennom konsekvensene i valutamarkedet. En sterk krone som vokser seg sterkere som følge av særnorske renteøkninger, vil være meget dårlig nytt for den norske eksportindustrien.