Europa materialgjenvinner over 30 prosent av plastemballasjen
Materialgjenvinningen av plastemballasje i Europa nådde i 2009 en ny rekord. Det ble gjenvunnet 4,6 millioner tonn, dvs. hele 30,3 prosent (2008: 29 prosent). Målet for EU-landene er 22,5 prosent materialgjenvinning.
Også energigjenvinning av plastemballasje passerte 30 prosent i fjor. Totalt ble det gjenvunnet 61 prosent brukt plastemballasje i 2009.
Norge tilhører gruppen av land
i Europa som oppnår en total gjenvinning på over 80 prosent. Forskjellene i Europa er imidlertid store og fortsatt ender hele 39 prosent av all plastemballasje på deponi. – Samlet sett har Europa fremdeles en stor jobb foran seg, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland i Grønt Punkt Norge.
Av all plast som brukes i Europa
, går 40 prosent til emballasje. Siden emballasjen har et kort liv, utgjør emballasje hele 62,5 prosent all plast som blir til avfall. Men hele 85 prosent av plasten som materialgjenvinnes har vært emballasje. – Dette viser at emballasjebransjen går foran i arbeidet for å materialgjenvinne stadig mer brukt plast, sier Oland, og fremholder at de gode resultatene dokumenterer at Europas returordninger for brukt emballasje fungerer bra. – De høye gjenvinningstallene er blant annet et resultat av europeisk og nasjonal lovgivning og klart definerte gjenvinningsmål. Man skal heller ikke glemme at kommunene og nesten hele Europas befolkning har bidratt gjennom sin daglige kildesortering, sier Oland.
I 2009 bidro husholdningene
med respektive 57 prosent og næringslivet 43 prosent av all plastemballasje som ble materialgjenvunnet. I Norge og en del andre land kildesorteres alle typer brukt plastemballasje fra husholdningene. Plastfolie, eller mykplast, utgjør den største andelen som materialgjenvinnes i Norge, mens hardplast, dvs flasker, kanner og brett også bidrar til de gode resultatene. Panteflasker, såkalte PET-flasker, inngår også i statistikken, men i Norge utgjør disse flaskene en relativt liten andel av den plasten som blir materialgjenvunnet.
Når det gjelder plastemballasje
samlet inn fra husholdningene, materialgjenvinnes det totalt 27 prosent i Europa. Tyskland ligger fortsatt på topp med 49 prosent, mens flere land haler innpå. Norge ligger på 20. plass på denne rangeringen. Dette skyldes, ifølge Oland, flere forhold: – For det første er det flere kommuner som ikke er i gang for fullt ennå, f.eks. Oslo. Videre har de forskjellige landene ulik praksis mht definisjoner av emballasje og materialgjenvinning. Europa er nemlig fortsatt langt fra harmonisert på dette område. Til sist kan nevnes at land lenger sør drikker langt mer vann fra flaske enn oss her nord. I tillegg bruker man i de fleste land engangs drikkeflasker i PET, sier Eirik Oland. Han kommer avslutningsvis inn på andre og gode systemer for slike flasker, som gjør det enklere å oppnå høyere materialgjenvinning. I Norge er mange drikkeflasker ombruksflasker som inngår i pantesystemet. Dette gir også miljøgevinster, men bidrar ikke til den nasjonale materialgjenvinningsstatistikken siden hver flaske blir brukt mange ganger før den materialgjenvinnes. Når det gjelder plastemballasje fra næringslivet, tilhører Norge gruppen av land som materialgjenvinner over 40 prosent.
