”En trist dag for europeisk industri
EU-kommisjonen har vedtatt å innføre en midlertidig straffetoll på kinesisk glassfiber på hele 43,6 prosent. Vedtaket får virkning fra 17. september og seks måneder framover. Komposittorganisasjoner og plastbearbeidere raser, mens vestlige glassfiberprodusenter jubler. Gavner dette bransjen og europeisk industri som helhet?
Ikke nådige over EU-byråkratene; Alexandre Dangis (t.v.), adm. direktør i EuPC, og Volker Fritz, president i EuCIA.
De to organisasjonene mener europeisk plast- og komposittindustri rammes hardt av denne straffetollen. Organisasjonene er rystet over EU-kommisjonens vedtak som de mener vil destabilisere spesielt den europeiske komposittindustrien, men som selvfølgelig også får innvirkning på alle plastbearbeidere som jobber med glassfiberarmerte materialer. Virkningen for brukere av glassfiberprodukter i hele Europa kan gi svært negative resultater på nasjonalt plan og på selskapsnivå. Organisasjonene forventer lavere volumer og aktivitet. Prisdrivende. Det har lenge vært knapphet på fiber. EuCIA hevder at medlemsbedrifter over hele Europa lenge har forventet at prisen på glassfiber uansett ville stige 20 prosent fra 2011, selv uten straffetoll. Hvilke effekter straffetollen ytterligere får for prisbildet gjenstår å se. Men salget av kinesisk glassfiber vil ganske sikkert gå ned i Europa med et ekstrapåslag på 43,6 prosent. Kraftig til motmæle. Alexandre Dangis, administrerende direktør i EuPC, er ikke nådig i sin dom over vedtaket fra EU-kommisjonen. – Dette er en trist dag for europeisk industri. De fleste av de europeiske brukerne er små og mellomstore bedrifter (SMB) med begrensede økonomiske ressurser. Det er kommet et høyt antall klager fra beabeidere som er sjokkert over kommisjonens avgjørelse som de føler er rettet direkte mot sysselsettingen. I stedet for å støtte europeisk industri til å kunne konkurrere nasjonalt og internasjonalt, beskyttes interessene til multinasjonale glassfiberprodusenter, hovedsakelig amerikanske. Jeg spør meg selv om ikke EU-kommissær for handel Karel De Gucht støtter USAs handelskrig med Kina med denne avgjørelsen, sier Dangis.
Han peker også på at vedtaket reduserer innovasjonen i mange sektorer, sektorer som bidrar mest til å løse klimautfordringene.
Organisasjonene forventer altså at EU-vedtaket vil påvirke næringsutviklingen i over 10.000 komposittbedrifter i Europa, som sysselsetter anslagsvis 150.000 ansatte. Øvrige plastbearbeidende selskaper kommer i tillegg. EU-kommisjonens vedtak, tror man, vil føre til redusert konkurranseevne for plast- og komposittmaterialer i favør av tradisjonelle materialer som stål og aluminium.
Volker Fritz, president EuCIA, har lenge kjempet beinhardt for å unngå straffetollen. – I løpet av de siste månedene har vi advart EU-kommisjonen om virkningene både midlertidige og varige tollrestriksjoner vil få for bearbeiderne. De neste månedene vil advarslene kunne bli en dyster realitet. Plast- og komposittbransjen vil kunne oppleve at prisene går opp og mangel på glassfiberprodukter vil mislikes meget sterkt, ledigheten vil øke og innovasjonskraften bli betydelig redusert. Brukerne vil ikke kunne absorbere denne ublu prisøkningen, sier Fritz.
Uberettiget . EuCIA og EuPC raser altså mot EU-vedtaket som de ikke finner berettiget.
Den offisielle EU-meldingen presiserer at interesserte parter har en måned på seg til å gjøre sine synspunkter kjent for kommisjonen i skriftlig eller muntlig form. EuCIA og EuPC oppfordrer nå næringene til å bruke dette alternativet og la sine synspunkter bli hørt. Under den kommende perioden, vil de europeiske plast- og komposittbearbeidernes organisasjoner fortsette å øke bevisstheten rundt problemstillingene som straffetoll reiser og vise resultater og konsekvenser for europeiske brukere, herunder den samlede virkningen på økonomi og sysselsetting.
Tidlig i 2011 vil så medlemsstatene representanter møtes for å diskutere og stemme mot eller for varige tiltak og straffetoll på glassfiberprodukter fra Kina. I Norge bør bedrifter som føler presset gi tilbakemeldinger til organisasjoner som PIF/Norsk Industri og Norsk Komposittforbund, og dermed også få gitt norske synspunkter tilbake til Brussel. Asle Isaksen