Industrien ruster seg ikke for dårlige tider
Lave industriinvesteringer tross oppgangstider er bekymringsfullt, melder Norsk Industri. Dårlige avskrivingssatser og regelverket for kvotehandel med klimagasser står i veien.
- Vi vet det kommer lavkonjunktur etter høykonjunktur, da gjelder det å kunne møte den, sier Stein Lier-Hansen, adm. direktør Norsk Industri. Foto: Dordi Digre.
Industriinvesteringene har tilsynelatende stått i stil med høykonjunkturen, men det skyldes ene og alene utbygging av solcelleproduksjon i Narvik, Glomfjord, Årdal, Herøya og Kristiansand, påpeker Knut Sunde, bransjepolitisk direktør i Norsk Industri. Andre bransjer har ikke benyttet oppgangtidene til å ruste seg for nedgangen som kommer.
- Vi har erfaring med at det er i oppgangstider man investerer, da har man råd til det og ordremassen er stor. På 80- og 90-tallet skjedde det, men det er ikke fulgt opp på samme måte nå. Dette er ikke noe særnorsk fenomen, andre vestlige land viser også samme tendens, sier Sunde.
I Norge sitter for eksempel prosessindustrien på gamle produksjonslinjer som må skiftes ut for å møte nye miljøkrav fra 2010. Men også for å kunne ta opp kampen med utenlandske konkurrenter, presiserer Stein Lier-Hansen, administrerende direktør Norsk Industri. - Vi vet det kommer lavkonjunktur etter høykonjunktur, da gjelder det å kunne møte den. Lave avskrivingssatser Et viktig hinder for nye investeringer er avskrivingssatsene for maskiner og utstyr. De er fem til ti prosent lavere enn i andre land i Nord-Europa.
- Det betyr at vi stimulerer til investeringer i våre naboland og ikke i Norge, påpeker Sunde. Under valgkampen foran stortingsvalget i 2005 var SV sammen med opposisjonen for økte avskrivingssatser, men i ettertid har det vært stille. - Kristin Halvorsen ser ingen grunn til å øke avskrivingssatsene på grunn av det historisk høye investeringsnivået. Men ser vi bort fra investeringene i solcelleproduksjon, ligger vi under det som ville vært naturlig i en høykonjunktur, sier bransjedirektøren. Energiminister på autopilot Når det gjelder kvotehandel med klimagasser, frykter Lier-Hansen at særnorske regler kan tvinge norske bedrifter til å etablere ny CO2-skapende produksjon, i land som ligger utenfor EUs kvotesystem.
- Som eneste land innenfor EU og EØS setter ikke Norge av kvoter til ny industri fra 2008. Vi har politikere som ikke forstår energispørsmålet, og sliter med en minister som går på autopilot. Skyene truer i horisonten og de kommer om vi ikke får en politikk som er mer tilrettelagt for norske industriinvesteringer, sier Lier-Hansen. Det jobbes imidlertid med et regelverk i EU som kan gi en ekstra toll på varer produsert utenfor kvotesystemet, opplyser fagsjef Sigve Finnes i Norsk Industri.
Store kvotekostnader For fastlandsbedriftene vil den direkte kostnaden ved kvotekjøp ligge på 600 millioner kroner i året fram til 2012. Den indirekte kostnaden er imidlertid høyere, da kullkraftverkene dumper sine kostnader ved kjøp av klimakvoter over på kundene. 14 prosent av energiforbruket i norsk industri og bergverk kommer fra denne energikilden, og merkostnaden vil være på ca 2,1 milliarder kroner. - Dette bekymrer oss og er med på å skape et ekstra trykk på bunnlinjen i norsk fastlandsindustri, da energikostnadene er på 30 til 40 prosent av de totale kostnadene, påpeker direktøren.
Tekst og foto: Dordi Digre