Titter inn i materialene
Med "super-røntgen" ved synkrotronen i Grenoble kan forskere titte inn i materialene. Nå skal en fransk partikkelakselerator bygges om for å lage enda kraftigere synkrotronstråler.
Det skal norske forskere og industri få være med på. Både Statoil, Hydro og Borealis har vært blant industribedriftene som har vært aktive på anlegget. Hydrogenlagring, bedre legeringer, mindre og raskere mikrobrikker og mer effektive katalysatorer er utviklet ved hjelp av dette kraftige verktøyet.
Svært mange europeiske industribedrifter er delaktige i de mer enn 1900 eksperimentene som de rundt 6000 internasjonale forskerne utfører ved de 40 strålelinjene her hvert år. Farmasøytisk industri står for fire femdeler av de rene industriprosjektene.
Synkrotronstråler er som røntgenstråler med tusen milliarder kraftigere energi-intensitet. Strålene kan bare lages ved å akselerere elektroner opp i tilnærmet lysets hastighet, og kraftige magneter må brukes for å styre retningen på partikkelstrålene. Strålene "tappes" ut i "strålelinjer" og benyttes til å titte inn i molekylstrukturen, helt ned på atomnivå i materialer.
Den fjerdegenerasjons synkrotron som planlegges er basert på den samme elektronkilden. Dermed kan en enda høyere energi-intensitet på strålen oppnås. De mest fokuserte stråler er i dag på to mikrometer, eller 2000 nanometer. I et fjerdegenerasjonsanlegg vil strålen kunne fokuseres helt ned i mindre enn 10 nanometer. Da vil forskerne kunne studere enkeltmolekyler og atomer, på samme måte som de i dag kan se molekylgitter og krystallstrukturer.
(Forskning.no)