-Nedsatt funksjonsevne ingen hindring
Bedrifter trenger kompetente medarbeidere. Kvalifiserte personer med nedsatt funksjonsevne ønsker arbeid. Hvorfor forenes ikke dette? Dette spør Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
2
Bilder
KRONIKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. (Foto: Barne- og likestillingsdepartementet).
En nyere undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at det ikke er viljen det skorter på. Flere arbeidsgivere sier de vil være mer positive til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne dersom de får offentlig støtte og rådgivning som er relevant og lett tilgjengelig. Frykten for økt sykefravær er en bøyg mot ansettelse. Det kommer fram at det er mange jobber som egner seg for personer med nedsatt funksjonsevne, men selvfølgelig er riktig kompetanse en forutsetning for ansettelse.
AFIs undersøkelse viser at det er på høy tid å slå i hjel noen vanlige myter rundt personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidsliv. Myte nr. 1: Det er dyrt å ansette noen med nedsatt funksjonsevne
Det har blitt atskillig lavere terskel for å få gratis hjelpemidler de siste årene. Egenandelen har falt bort og tilretteleggingstilskudd kan i dag også brukes til enklere ting, for eksempel ståstol for den som trenger variasjon i sittestilling. De som likevel nøler har mulighet til å starte ansettelsesforhold med en praksisperiode. Da kan begge parter prøve hverandre ut.
Det er viktig at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidet også i praksisperioden, slik at personen som blir ansatt har mulighet til å vise hva han eller hun duger til. Tilrettelegging kan være så mangt, og det trenger ikke bli dyrt. For eksempel kan en arbeidstaker få lengre tid til å gjøre en jobb enn andre, selv om han eller hun bare får betalt for den produksjonen som leveres. Myte nr. 2: Det er umulig å få hjelp og støtte Gode råd er ikke alltid dyre. Alle virksomheter i Norge har tilgang til gratis rådgivningstjeneste via IA-avtale og NAV arbeidslivssenter i sitt fylke. Faglig bistand er også tilgjengelig ved arbeidsplassvurdering. Dette bør arbeidsgivere i IA-bedrifter benytte seg av. Myte nr. 3: Funksjonshemmede er syke hele tiden Mange arbeidsgivere tror funksjonshemmede er oftere syke enn andre, og er derfor redde for uforutsigbarhet og økte kostnader. Denne redselen har ikke rot i virkeligheten.
Evalueringen av Telenors kvalifiseringsprogram for personer med nedsatt funksjonsevne trekker tvert i mot fram at disse kan bidra til å redusere sykefraværet i bedriften. Når andre ansatte ser at en kollega med store fysiske problemer klarer å gå på jobb, blir terskelen høyere for å selv sykemelde seg.
En fersk NOVA-rapport slår også fast at virksomheter som har ansatte med nedsatt funksjonsevne ikke har høyere sykefravær enn andre. I tillegg sitter fritak i arbeidsgiverperioden relativt løst, slik at det er forholdsvis enkelt å få refundert utgifter når ansatte med redusert funksjonsevne faktisk blir syke.
Myte nr. 4: Funksjonshemmede er først og fremst funksjonshemmede Mennesker med nedsatt funksjonsevne er som alle andre forskjellige når gjelder personlig egnethet, utdanning, erfaring og ferdigheter. Det er en selvfølge at alle søker på bakgrunn av sin kompetanse. Det er faktisk diskriminerende å ikke stille krav til personer med nedsatt funksjonsevne på samme måte som en gjør til alle arbeidstakere.
Likestillings- og diskrimineringsombudet kan også gi råd og veiledning. Vi er opptatt av at alle skal kjenne forpliktelsene i Arbeidsmiljøloven, slik at ingen med nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor på grunn av uvitenhet eller fordommer.
21. november har ombudet en større konferanse om personer med nedsatt funksjonsevne og arbeidsliv. Dit kommer bedrifter som har erfaring. For dem er motivasjonen klar: De ansetter ikke folk for å være snille. De gjør det fordi det skal gjøres en jobb.
Som likestillings- og diskrimineringsombud forventer jeg at oppegående arbeidsgivere ser etter kompetanse og ferdigheter hos enhver arbeidssøker, og ikke lar myter om funksjonshemningen hindre ansettelse.