Mikroplast eller cellulose i norske blåskjell?
I en undersøkelse i regi av Miljødirektoratet konkluderes det med at det er funnet mikroplast i blåskjell langs hele norskekysten. Men faktum er at det er overvekt av cellulosefibere. Miljødirektoratet skriver i et nyhetsbrev at skjellene er fulle av mikroplast. Men leser man undersøkelsen forteller den at overvekten av funnene er modifisert cellulose.
Hetsen mot plast synes ingen ende å ta. Selv inn i Kongehuset har man synspunkter når det gjelder plast og: Miljødirektoratets uheldige melding og ordbruk om mikroplast i blåskjell bidrar neppe til et mer positivt syn i befolkningen.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) testet målemetoder for påvisning av mikroplast i blåskjell og på havbunnen. Funnene beskrevet i undersøkelsen er alarmerende, men også interessant lesing knyttet til typene av partikler som ble funnet. Langt fra alle funn kan kalles mikroplast, men Miljødirektoratet fyrer oppunder og gir med sin ordlyd ny næring til angrepene på plast.
Plastforum har tidligere gjengitt Miljødirektoratets melding om funnene i blåskjell, en melding som hadde overskriften «Mikroplast i blåskjell langs hele kysten».
Går man altså denne NIVA-rapporten nærmere i sømmene, burde ordlyden i både overskrift og i teksten vært moderert.
Det er ikke i plastindustriens interesse å bortforklare eller bagatellisere det enorme problemet som plastavfall i havet representerer. Plastmaterialer og mikroplastpartiklers opptak i sjødyr og fugler er uhyre alvorlig. Men at plastmaterialer synes å ha blitt «hoggestabbe», uansett hva funnene måtte inneholde, er trist.
252 blåskjell fra 13 prøvetakingsstasjoner er undersøkt i denne første undersøkelsen langs norskekysten. Det ble også tatt 16 prøver av sedimentene på havbunnen ved fire stasjoner.
Resultatene viste at 193 av blåskjellene inneholdt «noe» (vår utheving – Rapporten/Miljødirektoratet kaller «noe» konsekvent for mikroplast. red.anm.). I gjennomsnitt inneholdt hvert skjell 1,84 partikler.
De fleste partiklene som ble funnet i undersøkelsen var fibre, og mesteparten var av semi-syntetisk plast (kjemisk modifisert cellulose). Det overrasket forskerne.
På side 45 i NIVA rapporten skrives det bl.a. at de mest identifiserte polymerer var de av celluloseholdig opprinnelse, inkludert rayon og cellofan (fig 12 (gjengitt over)). Cellulosisk plast, ofte kalt semi-syntetisk plast, produseres ved at man kjemisk endrer molekylstrukturen i organisk materiale som tremasse og sukker.
Og omtalen ledsages av en illustrasjon (fig. 12 – se ill.) over funnene der det høyeste grad kan diskuteres om disse funnene virkelig kvalifiserer til overskriften og de gjentatte kommentarene om mikroplast i Miljødirektoratets melding.
Mikroplast er definert som plastbiter som er mindre enn fem millimeter. Det blir enten produsert og tilsatt i produkter, oppstår på grunn av slitasje av plastprodukter i bruk, eller når større plastavfall over tid fragmenteres og deles opp i mindre biter i havet.
Likevel: det kan være på sin plass å ta en titt på definisjoner av mikroplast, særlig når naturfibere trekkes inn i diskusjonen. Er det virkelig slik at fibere som bearbeides syntetisk straks defineres som plast?
Her er en definisjon som NIVAs datterselskap, Akvaplan, benytter om mikroplast:
- Plastbiter < 5 mm
- Primær mikroplast: produsert små i utgangspunktet for anvendelser innenfor kosmetikk, medisin, sandblåsing
- Sekundær mikroplast: nedbrytingsprodukter av større plastbiter (= makroplast)
- Unntak: cellulose, men er også knapt biologisk nedbrytbart: rayon > cotton ≫ acetate
Forskerne ble overrasket over overvekten av cellulose-fibere funnet i blåskjell.
– Vi hadde forventet å finne mer av de «klassiske» plasttypene som polyetylen eller lignende, men dette er et spennende funn som vi må finne ut mer av. Selv om semi-syntetisk plast er basert på naturlige materialer, er det ikke sikkert at det er noe bedre for miljøet, i og med at det er modifisert kraftig fra naturlig cellulose og trolig også brytes sakte ned, sier Amy Lusher i NIVA.
Rapporten slår fast at det metodisk fortsatt er noe utviklingsarbeid som gjenstår før resultatene kan brukes for å sammenligne forurensningen mellom ulike steder. Bl.a. var det overraskende at man fant flere blåskjell med partikler på steder langt fra store befolkningsområder, altså på steder der man skulle tro at vannet var renest. Dette er av de tingene som skal undersøkes nærmere.
Alle må hindre plastforsøpling og Miljødirektoratet oppfordrer nå alle samfunnssektorer i Norge om å engasjere seg for å forhindre utslipp av plastavfall. Direktoratet arbeider med en rekke tiltak mot marin forsøpling og mikroplast på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.
Plastbearbeidende industri må også delta i dette arbeidet, bl.a. for å hindre utslipp av polymere materialer fra produksjonen.
For oss i plastindustrien må det være lov å ønske at Miljødirektoratet i fortsettelsen ikke misbruker sin posisjon til å definere alt av forurensende substanser i havet som mikroplast, men ved sitt rette navn.
Også NIVAs forskere bør snakke mer sammen og være helt klare i definisjonene.
Plastforsøplingen av havet må stoppes – og alle skal engasjere seg. Plastindustrien også. Men mengdene av havforsøpling som måtte komme fra celluloseprodukter synes vi ikke automatisk skal henges på plast-knaggen.
Vi gjentar at du kan laste ned hele undersøkelsen på:
http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M897/M897.pdf
Asle Isaksen