Konjunkturrapporten 2018: Vekst i norsk industri i år
Det sa direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri da han på siste dag i januar presenterte årets Konjunkturrapport. Han understreket at det er stor sprik i tallmaterialet Norsk Industri har fått inn og at medlemsbedriftene grovt kan karakteriseres slik:
- Flere har vekst i 2017 og 2018 og er åpenbart godt posisjonert
- Noen prosjektbaserte bedrifter har svært volatil ordreinngang. Noen av disse hadde eksempelvis et bra år i 2016, reduksjon i fjor og er i år tilbake på 2016-nivå
- Noen har relativt flat omsetning i alle de årene vi her snakker om
- Noen har redusert omsetning over de siste årene
Prosessindustrien
Sunde påpekte at mange av bedriftene med friskest vekst, er bedrifter innen prosessindustrien. – Disse har høy eksportandel, og nyter godt av bred, internasjonal vekst og fortsatt svak kronekurs, fremholdt han.
I Konjunkturrapporten fremkommer det at man tror på en til to prosent økning i industriens sysselsetting. Sunde forklarte:
– Mye av denne økningen kommer hos et fåtall bedrifter innen leverandørindustrien til olje og gassindustrien og må forstås på bakgrunn av en kraftig nedbemanning der over noen år. Når man endelig ser konturene av en oppgang, har man dratt bemanningen så langt ned i utgangspunktet at selv en moderat oppgang raskt krever nye medarbeidere.
Nye produkter og nye markeder
Når medlemmene i Norsk Industri blir spurt om de viktigste markedssatsingene i inneværende og neste år, fremkommer det at hele to tredeler av bedriftene i år og neste år satser både på nye produkter på etablerte markeder og nye markeder for etablerte produkter. På toppen av dette satser en tredel på nye produkter på nye markeder.
Sundes kommentar til dette, var følgende:
– Satsingen på nye markeder og nye produkter viser hvor viktig Stortingets skattetilpasninger de siste årene er for at bedriftene kan få beholde kapitalen, vel vitende om at de selv finansierer det grøvste av denne satsingen.
Kontinuerlig omstilling
Omstilling kjennetegner industrien i Norge. Sunde nevnte konkret skipsverftene:
– Frem til 2015 bygget verftene i hovedsak offshoreskip. Etter oljekrisen forsvant ordreinngangen, noen av skipene i ordremassen ble kansellert og dels ikke betalt. Dermed fikk de største skipsverftene to typer problemer: Dels manglende inngående ordre, dels et likviditets- og soliditetsproblem, på grunn av at de måtte ta store tap på uavhentede skip, sa Sunde.
Men samtidig pekte han på den gode nyheten, nemlig at de samme verftene har evnet å vri seg rundt etter nye kundegrupper, som eksempelvis ekspedisjonscruise og andre markeder i internasjonal konkurranse. Det er imidlertid enda for tidlig å vite om disse ordretypene medfører den lønnsomheten som verftene trenger.
I bevegelse
– Industrien er nå, som alltid, i bevegelse. Politisk konstaterer vi at Jeløya-plattformen er et godt bakteppe for rammebetingelser i årene fremover. Og Stortingets behandling av fjorårets Industrimelding viser at det er bred, industripolitisk konsensus rundt de viktigste rammebetingelsene som industrien er opptatt av. Denne forutsigbarheten er viktig for å realisere de økte industriinvesteringene som vi tror kommer, fremholdt Knut E. Sunde.
> Last ned Konjunkturrapporten 2018
> Her kan du lese sammendraget
Kilde: Norsk Industri