Uvitenhet styrer plastengasjementet
Kantar TNS har på oppdrag fra Grønt Punkt Norge undersøkt hvor dypt plastengasjementet er i befolkningen. 80 prosent av de spurte sier at de vil gjøre en innsats for å redusere egen bruk av plastemballasje, men når de blir spurt om hvilke tiltak de er villige til å gjøre, svikter engasjementet.
Flertallet sier de kan kutte plastposen og unngå å kjøpe vann på butikken. Når det kommer til å konservere mat, mindre tilgang på ferske varer, sesongbasert handel eller hyppigere handleturer, er ikke folk så motiverte lenger.
– Skal vi kutte ut plast på for eksempel matvarer blir dette nødvendige konsekvenser som jeg ikke tror forbruker tenker over, sier adm. direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Hun mener derfor undersøkelsen avslører at folks engasjement ikke stikker så dypt når det kommer til egen livsstil.
– Samtidig er det helt klart mye uvitenhet der ute knyttet til plastens funksjon, sier Røine.
Debatt på feil spor
Forsøpling av plast har ført til et enormt engasjement det siste året. Nå frykter Grønt Punkt Norge at debatten er i ferd med å gå i feil retning.
– Det er ikke tvil om at vi må gjøre noe med dagens situasjon. Plast hører ikke hjemme i naturen og vi kan kutte ut en rekke engangsartikler og sannsynligvis endre noe av emballasjen. Men vi kan ikke ha en diskusjon som bare dreier seg om vi kan leve med eller uten plast. Konsekvensen ved å fjerne plast kan på enkelte områder ha langt større negativ påvirkning på miljøet, sier Jaana Røine.
Hun etterlyser en bredere debatt om hva som er unødvendig plast og hvordan bruk av gjenvunnet plast kan bli attraktivt for norske bedrifter.
Mange matvarer trenger plast
Grønt Punkt Norge-lederen får blant annet støtte av Matvett, som er matbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn.
– Mange forbrukere irriterer seg bare over plastemballasje. De aner ofte ikke hvorfor den er der, eller at den som regel har en viktig funksjon, sier kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder i Matvett.
Hun mener det er flere områder hvor plast er helt unødvendig, men at det er andre områder man må se på først.
– Det er en grunn til at en rekke matvarer har plast rundt seg. Den beskytter maten under transport, hindrer uttørking, lys- og oksygenpåvirkning og øker holdbarheten. Dermed fører den til mindre matsvinn som er mye mer miljøskadelig enn plastemballasje, sier Schrøder.
Finnes det ikke annen emballasje som kan erstatte plasten?
– For mange produkter finnes det ikke noe alternativ som beskytter maten på samme måte. Det forskes imidlertid mye på dette temaet, men det er viktig at vi skynder oss langsomt og ikke lar forbrukerne presse gjennom dårlige valg som ikke er bedre for miljøet, sier Schrøder.
Ser på alternativer til plast
Miljøsjef Sylvia Lofthus i Bama synes det er interessante at så mange som 80 prosent av de spurte i undersøkelsen ønsker å kjøpe frukt og grønt uten plastemballasje. Samtidig som bare 32 prosent vil risikere at varene har vært ubeskyttet og bare 9 prosent vil godta mindre friske varer i butikken.
– Dette viser at de færreste tenker over hvilken funksjon emballasjen faktisk har, sier hun.
Gulrøtter, agurker, bananer, salat, druer, blomkål og brokkoli. Listen over matvarer som har det bedre i plastemballasje er lang.
– Mye frukt og grønt har opptil 96 prosent vann i seg, og det er helt avgjørende at det oppbevares i plast. I tillegg fraktes mange av varene fra andre siden av verden, noe som stiller krav til hvordan de pakkes for å både holde holdbarheten og hindre matsvinn i transport, sier hun.
Likevel jobber Bama kontinuerlig for å se om de kan velge annen emballasje enn plast.
– Vi er opptatt av at vi skal bruke så lite plast som mulig, men så mye som nødvendig. Et eksempel på plast vi har kuttet ut er på jordbær som i år kommer i fiberbasert emballasje i stedet, sier Lofthus.
Bama begynte for tre år siden å gjennomgå all emballasjen de bruker. Både fordi bransjen er opptatt av dette, men også som en konsekvens av forbrukernes krav.
– Målet vårt er å fjerne unødvendig plast, unngå dobbeltemballering og med tanke på forsøpling skal vi fjerne plast på en del to-go-varer, sier hun.
Kortreist mat
For Anne Marie Schrøder i Matvett er det viktig å få fram at det er forskjell på mat i et kortreist perspektiv og med dagens handlevaner.
– Skal vi kutte ut plast i dag må vi spise maten kort tid etter at den er kjøpt og vi må godta at en rekke matvarer vi ikke dyrker i Norge rett og slett ikke er tilgjengelig i butikken.
PS! Om få dager er det Arendalsuka 2018. Grønt Punkt Norge tar denne debatten om bord på M/S Nidelv i Arendal onsdag 15. august kl. 10.30
(Tall fra undersøkelsen kan fås på fylkesnivå. Ta kontakt med Grønt Punkt eller Kantar TNS. Red.anm.)