Bilde: Colourbox

Plast i havet har blitt et svært anerkjent problem. Det ikke alle tenker på er dog at en del av plasten – faktisk tusenvis av kilo – kommer fra tennsystemer og kommer via sprengsteinmasser.

Ideelt sett burde steinmassene som deponeres etter sprenging av tunneler, veger og bygg være like rene som før de ble sprengt, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

Vegvesenet påpeker dog at det ikke har eksistert plastfrie tennsystemer på det internasjonale markedet før veldig nylig. Heller ikke rensing av sprengsteinmasser har vært særlig enkelt å utføre.

Entreprenør velger type tennsystemer

I sommer ble det testet et tennsystem med nærmest null plastavfall i en norsk tunnel. Dette systemet ble sluppet på markedet i midten av oktober, og dette er Vegvesenet engasjerte i:

- Dette er veldig positivt, sier Arild Neby som er Vegvesenets sprengningsekspert. Han jobber også med hvordan Vegvesenet kan bidra til mer miljøvennlige sprengningsmetoder.

- Valg av tennsystem er bergsprengers ansvar. Sikkerhet er det viktigste, ellers trumfer pris og tidsbruk miljøulemper når en entreprenør skal velge tennsystem. Men: Det kan være flere tusen kilo forskjell i mengde plastavfall om en velger det ene eller andre systemet når noen millioner kubikkmeter skal sprenges.

- Det er derfor viktig at Vegvesenet i tillegg til sikkerhet og kvalitet også stiller andre krav i kontrakter for å få entreprenører til å velge system med lite plastavfall, påpeker Neby.

Må få tydelige krav

Det finnes klare grenseverdier for utslipp av ulike kjemikalier, CO₂, støy og støv. Foreløpig er det ikke like klare utslippskrav for plast, men det er mulig å stille krav om mengde plast pr kubikkmeter sprengmasse.

Bonus og bøter

- Som den utbyggeren som sprenger mest her i landet, kan vi ikke være bekjent av å deponere tusenvis med tonn plast hvert år. Vi må ta grep for å få ned plastbruken, og det må vi gjøre sammen med bransjen i riktig tempo. Vi kan ikke stille urimelig krav før vi har løsninger på plass, men vi kan stimulere til mindre plastbruk, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

– Vegvesenet kan lage bonusordninger der vi honorerer entreprenører som bruker framgangsmåter eller produkter som gir lite plast. Når det kommer klare utslippskrav til plast, kan det gis bøter til de som ikke overholder dette. Da må satsen være så høy at entreprenører ikke betaler seg ut av problemet, sier Gustavsen.

- Entreprenører skal for eksempel plukke opp plast som flyter opp. Men vi må sørge for at det kommer mindre plast i naturen, vi må rydde opp i forkant, ikke i etterkant, understreker vegdirektøren.

Mulige virkemidler i kontrakter

• Krav om plastregnskap
• Tildelingskriterier med vekt på løsninger med lite plast
• Krav om overvåking av plastmengder
• Bonusordninger for reduksjon i plastavfall
• Oppfordring til bruk av ny teknologi
• Grense for mengde plast pr kubikkmeter sprengmasse
• Bøter

Kan velge å vekte miljøkriterier

Plastregnskap og tiltak mot plast kan inngå som tildelingskriterier, men dette har ikke vært vanlig å bruke til nå. Anskaffelsesforskriften oppfordrer til å vekte miljø med 30 prosent der det brukes som tildelingskriterium. Dette er altså en anbefaling, så i praksis varierer prosenten.

- Hvis vi i tillegg til pris legger vekt på for eksempel miljø og gjennomføringsplan, kan en entreprenør som ikke har lavest pris likevel vinne anbudet. Merverdien av god gjennomføring vurderes så stor at en velger å inngå kontrakt. Å bruke slike tildelingskriterier er effektivt for å styre utviklingen i en bestemt retning, forklarer jurist Mads Solberg Eriksen i Statens vegvesen.

Vegvesenet må bidra til innovativ utvikling

- Vi er en av landets største oppdragsgivere og er i posisjon til å styre produktutviklinga. Vi må både stille krav og bidra til innovasjon så vi skaper et marked for ny teknologi. Vi har lykkes med å utvikle utslippsfrie ferjer sammen med bransjen. Hvis vi på sikt kan stille krav om tennsystemer med lite plast, vil markedsprisen gå ned og det blir en vinn vinn for alle, ikke minst naturen, sier Gustavsen.