Tre milliarder til fire nye vindparker
Stadtwerke München (SVM), et av Tysklands største energi- og infrastrukturselskap, går nå inn som hovedeier i fire nye vindparker i Trøndelag.
Disse skal bygges på Frøya, i Vikna, Selbu og i Osen og Flatanger.
Trønderenergi skal etter planen eie 30 prosent, mens SVM skal eie de resterende 70%.
De fire vindparkene vil ha en årsproduksjon på mer enn 1 TWh, eller en milliard kilowattimer.
- Norge har offensive klima-ambisjoner. Med ny fornybar energiproduksjon i Midt-Norge rigger vi nå regionen til å lede an i det grønne skiftet, sier konsernsjef i TrønderEnergi Ståle Gjersvold i en melding torsdag.
- Foruten ny fornybar energiproduksjon vil dette bidra til både arbeidsplasser, aktivitet og ringvirkninger en rekke steder i Trøndelag, sier Gjersvold.
Selskapet skriver videre at sammen med låneopptak i det felleseide selskapet og nedsalget i TrønderEnergis eksisterende vindparker til SWM, betyr dette at TrønderEnergi ikke trenger å legge mer kapital på bordet for å realisere de nye utbyggingene.
Fakta nye vindparker: Frøya: Årsproduksjon: 200 GWh Planlagt byggestart: Andre kvartal 2019 Planlagt ferdigstilling: Fjerde kvartal 2020 Turbiner: 14 Vestas V136 Hundhammerfjellet: Årsproduksjon: 210 GWh Planlagt byggestart: Andre kvartal 2019 Planlagt ferdigstilling: Fjerde kvartal 2020 Turbiner: 14 Vestas V136 Stokkfjellet: Årsproduksjon: 310 GWh Planlagt byggestart: Andre kvartal 2019 Planlagt ferdigstilling: Fjerde kvartal 2021 Turbiner: 21 Vestas V136 Sørmarkfjellet: Årsproduksjon: 440 GWh Planlagt byggestart: Andre kvartal 2019 Planlagt ferdigstilling: Fjerde kvartal 2021 Turbiner: 31 Vestas V117 Kilde: Trønderenergi |
- Vi hadde mange interessenter som ønsket å investere sammen med oss, men Stadtwerke München kom ut som den mest attraktive partneren. Dette skyldes punktet om at de tilbød høyest pris, at de har en industriell tilnærming som oss, og at de har de samme høye ambisjonene på energi- og klimaområdet. Det haster med å legge til rette for lavutslipps-samfunnet, og blandingen av tysk og norsk kapital, kompetanse og iver etter et grønt skifte har blitt en perfekt match, sier Gjersvold.