Danskene enige om plastplan – kan Stortinget følge etter?
Den danske regjeringen har fått med seg alle partiene i det danske folketinget om å styrke det politiske samarbeid om en nasjonal plast-innsats. Man ønsker at mer plast skal gjenvinnes, at mindre skal gå til spille og at mindre plast skal ende i naturen. Den danske planen inneholder 11 nye punkter.
I den nye danske planen er det altså står partipolitisk enighet om at det kreves en nasjonal innsats mot plastforurensning og å fremme en sirkulær økonomi. Den nye samarbeidsplanen innebærer også et økt fokus på bæredyktig design av plastemballasje, reduksjon av forbruket av kildevann på flaske i tillegg til å styrke kunnskapen om mikroplast.
Den danske avtalen fastslår også at partene løpende skal drøfte reduksjon av plastforurensning, og ha fokus på gjenbruk og sirkulær økonomi.
Er dette noe det norske stortinget også kan enes om. Plastforum har stilt følgende to spørsmål til alle partiene på Stortinget med bakgrunn i det kollegene i det danske folketinget er blitt enige om – på tvers av partigrensene:
1.Hvordan stiller partiet seg til en slik Stortingsinnsats i Norge?
2.Er det mulig å få til en slik «allianse» blant alle partiene på Stortinget?
Dette er hva partiene svarte:
Senterpartiet:
1.Senterpartiet er opptatt av problemene knyttet til plast, og har programfestet flere tiltak knyttet til plast. Blant annet å styrke arbeidet mot marin forsøpling og plastforurensning. Senterpartiet vil forby mikroplast i kosmetikk og initiere arbeidet internasjonalt med plastfangst. Vi mener også det må bli klart mer lønnsomt å bruke fornybart råstoff som materiale i plast og kjemisk industri. Vi opplever at de fleste partiene på Stortinget er engasjert i spørsmålet, og vi er positive til en slik Stortingsinnsats.
2.Da Stortinget i fjor vinter behandlet den såkalte Avfallsmeldingen så vi at det var mye tverrpolitisk enighet om utfordringene knyttet til plast, og håndteringen av denne. Vi kan hende var litt uenige om de konkrete tiltakene, men i bunn og grunn opplever vi at alle ser dette som et alvorlig og økende problem vi må gjøre noe med – raskt! Vi tror det kan være gode muligheter til å få til et tverrpolitisk samarbeid om en nasjonal plastinnsats.
Fremskrittspartiet:
1. I utgangspunktet er partiet absolutt positiv til en bedre utnyttelse av ressursene våre, og at vi i større grad gjenbruker og gjenvinner. Det er god økonomi og godt for miljøet. Plast har ingenting i naturen å gjøre.
2.Det er ikke utenkelig at man kan få til en slik enighet blant partiene Norge. Vi må imidlertid treffe tiltak som har reell effekt og ikke er symbolikk, slik mange av de andre partiene ofte dessverre synes mest opptatt av.
Arbeiderpartiet:
1.Arbeiderpartiet mener at å hindre plast i å komme på avveie, er det viktigste for å minimere plastforsøplingen av havet. Vi mener det er behov for både flere nasjonale tiltak og et økt internasjonalt samarbeid. Plastforsøpling og spredning av mikroplast i havet og naturen er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene i vår tid. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Norge er et land som lever av – og kan havet. Da må vi ta internasjonalt lederskap for å ta vare på det. Norge har signert og er bundet av den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning av skip, (MARPOL 73/78) som trådte i kraft 1. januar 2013. Arbeiderpartiet mener at det må igangsettes operasjoner i land der plastforurensingen er størst, og i samarbeid med forskningsmiljøer, EU og FN. Norge har verdensledende rederier og en komplett maritim klynge som tidligere har klart å løse globale miljøutfordringer og vi mener det trengs økt innsats og nye politiske virkemidler for et renere hav, og vi mener at regjeringen bør invitere rederiene og resten av den norske maritime klyngen til en bred internasjonal dugnad for å forbedre miljøtilstanden i verdens havområder – med mål om å fjerne plast i havet. Dette kan sikre at marin forsøpling håndteres på bærekraftig og forsvarlig vis.
2.Gjennom å utvide produsentansvaret til å omfatte bruk av resirkulert og fornybar plast, vil øke etterspørselen og markedet for materialgjenvinningen og plast produsert fra fornybar biomasse. Et nytt krav til økt bruk av resirkulert og fornybart råstoff i Norge vil stimulere til etablering av ny norsk materialgjenvinningsindustri og produksjon av plast fra blant annet skogsråstoff. Stortinget har bedt regjeringen om å utvide produsentansvaret til å omfatte krav til returselskapene om bruk av 30 pst. fossilfritt råstoff i plastemballasje. Det er viktig at «Fishing for litter» utvides og innføres som en permanent ordning, slik at både fiskebåter og fritidsbåter til enhver tid i en hver havn vederlagsfritt kan levere inn marint avfall. Avfall fra fiskeri- og havbruksnæringen skal samles inn og gjenvinnes og arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon på problemet med mikroplast fra havbruksnæringen må styrkes. En slik dokumentasjon må følges opp med vurdering av tiltak i dialog med næringen.
Venstre:
1.Venstre over mange år hatt et sterkt engasjement på feltet forsøpling av havet. Vi har i en årrekke arrangert strandryddedager. Og nå er det blitt til sterke og brede lokale engasjement – uavhengig av parti. Regjeringen har et eget kapittel om «rent og rikt hav», hvor bl.a. plast i havet er et tema. Der heter det bl.a. at «Regjeringen vil styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og gå foran med offensive nasjonale tiltak….». Venstre vil derfor være en pådriver på området
2.Vet ikke hva man tenker på med «allianse». Men om spørsmålet er om det er mulig å få politisk enighet på tvers av partier, så tror vi det er mulig.
Sosialistisk Venstreparti:
1.SV stiller seg bak alle tiltak for å få plastforsøpling ned. Veldig gjerne et felles initiativ i Stortinget. SV har vært en pådriver for forbud mot unødvendig plast, for resirkulering og for innsamling av plast på avveie.
2.Det kommer helt an på hvor forpliktende teksten blir. Alle er enige om plastproblemet i festtaler, men hvilke virkemidler trenger vi å ta i bruk? SV vil blant annet få inn produsentansvarsordninger, der produsenten har ansvar for et plastprodukt «fra vugge til grav», dvs. også system for innsamling av plastsøppel. I første omgang vil vi ha det for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Garn- og trålrester er en viktig del av norsk plastforsøpling i havet.
Høyre:
1.Marin forsøpling og spredning av mikroplast i havet er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene i vår tid. Hvert år havner 8 mill. tonn plast i havet. Det er som om en full søppelbil tømmer 15 tonn plast ut i havet hvert minutt av hvert døgn året gjennom. Om dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Den største kilden til mikroplast i havet er marin forsøpling. Når det gjelder mikroplast fra kilder på land er dekkslitasje den største kilden til utslipp, etterfulgt av gummigranulater fra kunstgressbaner, maling og tekstiler.
2.Høyre og regjeringen fører en offensiv politikk for å begrense marin forsøpling. Vi har lagt frem Norges første plaststrategi. Fra å bruke bortimot null kroner på marin forsøpling, bruker vi nå 250 millioner. I tillegg fikk Høyres miljøvernminister FN til å vedta et mål om å stanse tilførsel av plast til verdenshavene. Regjeringen utvider en ordning der fiskebåter gratis kan levere inn avfall de har fått opp under fiske. På landsmøtet i 2018 vedtok Høyre bl.a. å stimulere til veivasking, stimulere til utvikling av miljøvennlige alternativer til gummigranulater på kunstgressbaner, og utrede krav om mikroplastfilter på vaskemaskiner og tørketromler. I 2013 brukte vi 200.000 hundre tusen kroner på plastrydding. I 2019 leder statsministeren verdens havpanel og vi bruker over 400 millioner kroner på bekjempelse mot plastforsøpling. Dette er et av regjeringens viktigste prosjekter.
Kristelig Folkeparti:
1.Det er allerede bred enighet i Stortinget om en offensiv mot plastforurensing. Nå handler det om måten å gjennomføre dette på. Og å prioritere ressurser til for eksempel opprydning og forebygging av marin forsøpling.
2.Det burde absolutt ligge til rette for det. Innsatsen må skje både på forbrukernivå, ved at næringslivet viser samfunnsansvar og gjennom nasjonalt og internasjonalt regelverk. Dette er det fullt trykk på fra regjeringens side. At opposisjonen noen ganger viser større utålmodighet er positivt for å holde oppmerksomhet og forbrukerforståelse. Men her er vi i realiteten enige alle sammen.
Miljøpartiet de grønne:
1.MDG er absolutt for en sterkere nasjonal og internasjonal innsats på plast. I vårt alternative statsbudsjett er det blant annet satt av midler til å tredoble innsatsen mot plastforsøpling i Norge. Vi ønsker blant annet å hindre plastforsøpling ved å redusere bruken av plastemballasje og plastprodukter samt å redusere bruken av unødvendig plastemballasje ved å innføre en miljøavgift på fossil plast. MDG vil iverksette tiltak for å sikre minst 70 prosent resirkulering av plast i Norge innen 2025. MDG vil også merke produkter som inneholder mikroplast, og jobbe for internasjonale avtaler om å stanse plastforsøpling og spredning av mikroplast både i havene og på land.
2.Plast er et tema som engasjerer på tvers av tradisjonelle og politiske skillelinjer, og De Grønne tror det kan være mulig å få med seg flertallet på Stortinget på en mer ambisiøs innsats mot plastforurensning både i Norge og internasjonalt.
Rødt:
1.Vi er positive til å gjøre enda mer for å unngå forsøpling med plast. Rødt ønsker blant annet krav om redusert emballasje og at denne i størst mulig grad skal lages av papir, bio-nedbrytbar plast eller andre materialer som ikke skaper store miljøproblemer. Rødt ønsker også krav til panteordninger på flasker, bokser og andre produkter som kan gjenbrukes eller der det er stor miljøgevinst ved resirkulering. I tillegg ønsker partiet at produksjon og import av produkter som inneholder mikroplastperler må forbys.
2.Det er bra at de har blitt enige om et felles vedtak i Danmark, men registrerer at flere partier mener man burde gå lengre. Om det er mulig å få til en tverrpolitisk enighet også blant norske partier, gjenstår å se.