Lanserer ny plan for plastgjenvinning
Denne uken ble «Veikart for sirkulær plastemballasje» overlevert klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Det består av konkrete tiltak til hvordan man kan nå målet om å gjenvinne 50 prosent av all plastemballasje innen 2025.
– Alt for mye plastemballasje forbrennes, fordi det ikke er et velfungerende marked for kjøp og salg av gjenvunnet plast, sier Alvhild Hedstein, direktør for bærekraft og innovasjon i BAMA.
– Det må vi gjøre noe med, og det haster.
Forum for sirkulær plastemballasje står bak Veikartet. Initiativet består av en rekke næringslivsaktører som vil stake ut en kurs for økt gjenvinning av plast. Veikartet viser hvordan myndigheter, næringsliv, organisasjoner og forbrukere kan bidra, slik at Norge kan nå EUs mål om å gjenvinne 50 prosent av all plastemballasje innen 2025, og 55 prosent innen 2030.
Plast har unike egenskaper og er svært velegnet som emballasje, særlig for matvarer. Selv om vi i Norge er gode på innsamling og sortering av plast, er vi langt unna EUs mål. En ny kartlegging viser at forbruket av plastemballasje i Norge var på 209 000 tonn i 2017, kun 30,6 prosent av dette ble materialgjenvunnet. Husholdningene stod for cirka 133 000 tonn, i snitt 25,4 kg per person. For å nå EUs mål i tide, må minst 50 000 tonn til gjenvinnes per år.
Vil skape en sirkulær verdikjede
Alle må bidra dersom det skal være mulig å skape en sirkulær verdikjede for plastemballasje. Næringsaktørene må styrke kompetansen, utvikle nye emballasjeløsninger og sørge for at emballasjen er enkel å gjenvinne. Myndighetene bør få på plass gode innsamlingsordninger på tvers av kommunene, samt bidra til gode internasjonale standarder for plastgjenvinning. Forbrukerne må bli enda bedre på kildesortering.
- Kommunikasjonen må bli tydeligere, og forbrukerne må få bedre insentiver for å kildesortere. I Norge er innsamling og sortering kommunalt organisert. Derfor ser vi mange ulike løsninger, noe som påvirker gjenvinningsgraden, sier Hedstein.
Forum for sirkulær plastemballasje ber regjeringen være en aktiv pådriver og deltager ved utforming av EU-regelverk, bruke sin innkjøpsmakt i samarbeid med næringslivet, samt øke investeringene i nødvendig infrastruktur.