Båt-skroting gir mindre plast i naturen
20.000 fritidsbåter er blitt skrotet. Det betyr at båtene ikke bare blir liggende i naturen og på sjøen og forurense. Nå blir 30 prosent av plasten fra båtene gjenvunnet.
Antall fritidsbåter som er levert inn for skroting har økt etter at Regjeringen innførte vrakpant på slike båter. Panten er på 1000 kroner. NRK skriver at om lag 20.000 fritidsbåter av mindre størrelse er blitt levert inn for skroting.
Tidligere har båteierne latt båtene ligge i fjære, og det er farlig for miljøet, fordi plasten fra båtene tar lang tid å bryte ned, noe som fører til mer mikroplast i havnet. Men for to år siden innførte Regjeringen vraktpant på båter, og det har ført til at langt flere har levert båtene til avfallsmottak.
– Mye av det ville havnet i naturen, så det er ingen tvil om at dette er et viktig miljøtiltak. Både for å redusere plasten som havner i havet og det som er marin forsøpling, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK.
Kambo Marina er en av de som tar i mot båter til opphugging, og mye av det som kommer fra båtene går til gjenvinning – 30 prosent, opplyser daglig leder Kjetil Svelland til NRK. Han sier at han nå destruerer 500 båter årlig.
Båtene som kommer inn blir plukket fra hverandre, og delene blir lagt i kontainere før skroget hugges opp. Og det er altså en tredel av dette som går til gjenvinning, ifølge NRK.