Svenskene bryter ned plastavfallet med «dampkrakking»
En forskergruppe ved Chalmers teknologiske universitet i Sverige har utviklet en prosess for å bryte ned alt plastavfall til et molekylært nivå.
Gassen som dannes kan da bli nytt plastmateriale av original kvalitet, forteller Henrik Thunman, professor og sjef for energiteknologi ved Chalmers.
Teknologien kan omdanne dagens plastfabrikker til raffinerier, innenfor rammen av deres eksisterende infrastruktur.
At plast ikke brytes ned, men forblir i naturen, er et av de største miljøproblemene våre. Men en forskergruppe ledet av Henrik Thunman, professor og leder for energiteknologi ved Chalmers, ser plastikkens motstandskraft som et aktivum for å skape sirkulær bruk. Egenskapen at den ikke blir forringet gjør det mulig å skape en sann verdi for brukt plast og dermed en økonomisk drivkraft for å samle den.
Dette skriver Plastnet i en artikkel.
- Vi må ikke glemme at plast er et fantastisk materiale som gir oss produkter som vi ellers bare kunne drømme om. Problemet er at det er produsert til så lave kostnader at det har vært billigere å produsere ny plast fra olje og fossil gass enn fra innsamlet og sortert plastavfall, sier Henrik Thunman, i en pressemelding.
Forskerne har gjennomført sine eksperimenter med kjemisk gjenvinning via «ångkracking» eller «dampkrakking» av plast ved Chalmers kraftstasjon i Gøteborg, med mål om å utvikle en effektiv prosess for å produsere ny plast av førsteklasses kvalitet på brukt plast.
- Ved å finne riktig temperatur, varmehastighet og oppholdstid, har vi vist i eksperimentene våre hvordan vi kan konvertere 200 kg plastavfall i timen til en fordelaktig gassblanding på 850 graders varme. Den kan deretter resirkuleres på molekylært nivå for å bli nye plastmaterialer, sier Henrik Thunman.
Når du ser på resirkulering av plast i dag, er dette knyttet til den såkalte avfallstrappen, hvor du i utgangspunktet smelter plasten til lavere og lavere kvalitet før den endelig blir resirkulert energi.
En forskergruppe på Chalmers har utviklet en prosess for å bryte ned alle typer plastavfall til molekylært nivå. Den dannede gassen kan da bli nytt plastmateriale av original kvalitet, heter det.
Bilde: Boid
- I stedet for dette, fokuserer vi på å flytte karbonatomene i den innsamlede plasten til ny plast av original kvalitet, det vil si topptrinnet i avfallstrappen, for å skape en reell sirkularitet.
I dag produseres jomfruplast ved å knuse fossil olje- og gassfraksjoner i en såkalt cracker i petrokjemiske fabrikker. I den lager de byggesteiner, bestående av enkle molekyler, som deretter settes sammen til den enorme variasjonen av forskjellige plastmaterialer vi bruker i samfunnet vårt.
For å gjøre det samme fra innsamlet plast, er det nødvendig med utvikling av en ny prosess. Det Chalmers-forskere nå har vist, er hvordan en slik prosess kan være teknisk utformet, og hvordan den kan integreres i eksisterende petrokjemiske anlegg på en kostnadseffektiv måte. En utvikling som vil muliggjøre en endring av dagens petrokjemiske klynger til fremtidens fremtidige raffinerier.
Chalmers-forskere vil fortsette å jobbe med prosessen.
- Vi går nå fra de første forsøkene, som hadde som mål å demonstrere muligheten for prosessen, for å fokusere vår innsats på å utvikle mer detaljert kunnskap, sier Henrik Thunman. Kunnskap som trengs for å skalere prosessen fra eksperimentene som ble gjort i omfanget av individuelle tonn plast per dag til en kommersielt interessant skala på hundrevis av tonn per dag.
Det som nå gjør det mulig å bruke innsamlet og sortert plast i storskala petrokjemiske fabrikker, er at det innsamlede materialet begynner å være i tilstrekkelige volumer. Disse fabrikkene krever i størrelsesorden 1 til 2 millioner tonn sortert plastavfall per år for å konvertere. Dette kan sammenlignes med Sveriges totale mengde plastavfall i 2017, som var på rundt 1,6 millioner tonn, hvorav bare rundt 8 prosent ble resirkulert til plast av lavere kvalitet
Kilde: Plastnet