23948sdkhjf

Lanserer film om stor kilde til marin forsøpling

Svært mye av mindre biter fra fiskeredskaper havner i havet ubevisst eller som en gammel vane. Konsekvensene av at disse småbitene havner i havet er større enn vi trodde og derfor må vi alle bidra til å endre våre gamle rutiner gjennom økt bevissthet. Havet er vårt matfat. 

VIDEO: Fiskeridirektoratet

Tapte og gjenstående fiskeredskaper med påfølgende spøkelsesfiske får lett stor oppmerksomhet mye på grunn av at konsekvensene er så synlige og tydelige. Forsøpling som følge av hverdagssituasjoner og rutiner for å håndtere kutt og avfall fra redskapsarbeid om bord eller småting som «forsvinner» når fritidsfiskeren klargjør for hummersesongen får betydelig mindre oppmerksomhet.

- Økt kunnskap viser at det er viktig at vi er beviste på våre rutiner når vi håndterer redskap og utstyr for fiske. Vi må skape større bevissthet rundt det å kaste selv små biter på havet som vi vet fører til alvorlig forsøpling. Vi ser alle at noe er galt når reir til sjøfugl består av tau og nettbiter, taustumper i fiskemager og selv reinen på Svalbard dør som følge av å satt seg fast i restene fra trål, sier seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet og leder av CNO, Gjermund Langedal.         

Det nordiske prosjektet Clean Nordic Oceans har nå laget en film som har til hensikt å «vekke oss» slik at folk som fisker skal bli mer oppmerksomme på dette med hverdagsrutiner.

- Dette handler om vår bevissthet og behov for bedre rutiner hvor vi viser at havet er et viktig matfat, ikke en søppelplass, sier Langedal.

Det er fisker Håvard Asbjørn Kleppe fra Austevoll som spiller hovedrollen i filmen. Historien i filmen retter seg mot en sjarkfiskeres hverdag, men Langedal understreker at filmen er ikke noe pekefinger mot sjarkfiskere.

- Dette gjelder oss absolutt alle som er brukere av kyst og hav. Det er utrolig flott at Håvard vil ta rollen som fiskeren i denne filmen, og han står frem som et symbol gode holdninger som gir håp til at det også i fremtiden vil være mer fisk enn plast i garna., sier Langedal ved Utviklingsseksjonen som også er leder for Clean Nordic Oceans.

 

Kilde: Pressemelding fra Fikseridirektoratet

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.063