SENTRALE PERSONER: Laboratoriesjef Mikael Nordeng ved Re-Turn AS har hatt en svært sentral rolle i prosjektet ved å teste de ulike materialene. Her sammen med Prachurya Bharadwaj. FOTO: JON HERMANSEN

Plast i havet og plast som forsøpler er ofte fremme i media. Ikke like ofte fortelles det om plastens gode egenskaper, om miljøfordelene ved gjenvinning av plast og bruk av dem i nye produkter.

Gjennom prosjektet «SirkulærPlast», i regi av Østfoldforskning, har 13 bedrifter og institusjoner i Oslofjordregionen sett nærmere på plastens livsløp, på miljø, gjenbruk og kvalitetskrav for ny bruk. Nå foreligger resultatene.

Plast, særlig i en del emballasjeprodukter, har blitt en kilde til global forsøpling fordi materialene i en del land ikke tas vare på som ressurs, men dumpes i elver, i havet og naturen.

I den andre enden av skalaen: Plastmaterialer inngår i de fleste produkter og er med lett vekt med og løser mange av dagens energi- og miljøproblemer. Om man sammenlikner plast med for eksempel glass, har plasten mer enn fem ganger lavere smeltetemperatur. Det betyr at det brukes langt mindre energi ved gjenvinning enn glass og svært mange andre materialer. Dette er et godt argument for å gjøre plast til en evig ressurs.

Solid konsortium

«SirkulærPlast» har vært et prosjekt i regi av Østfoldforskning. Prosjektet har fokusert på gjenbruk og materialkvalitet etter flere gangers bruk. Prosjektet har tatt for seg mange sider av det å benytte gjenbrukte materialer i nye produkter.

Prosjektkonsortiet har bestått av 13 bedrifter og institusjoner i Oslofjord-regionen. Den regionale forankringen har hatt som mål å fremme verdiskaping og sysselsetting i regionen. Partnerne har representert alle deler av verdikjeden. Det ble også lagt vekt på å ha en sammensetning av aktører som favnet bredt ved at prosjektet hadde deltakere fra forskningsinstitusjoner, avfallsselskaper til plastprodusenter.

Fredrikstad-bedriften Biobe AS har innehatt rollen som prosjektansvarlig, ledet av Mads Bugge Amundsen. Prosjektledelsen har ligget hos Østfoldforskning og Cecilia Askham.

Komplekse problemstillinger

På folkemunne sies det ofte at det er så enkelt å smelte plast og bruke den på nytt. Alle bransjefolk vet imidlertid at ny bruk ikke nødvendigvis er så enkel. Temaene for det nylig avsluttede prosjektet har følgelig hatt mange spørsmål knyttet til kvaliteten og bruken av resirkulert materiale.

Fra starten av har det vært lagt vekt på å ha bedriftsrettede «cases», der man har sett på hva som skjer når man endrer materialene i et gitt produkt fra jomfruelig (nytt) til resirkulert plast.

KICKOFF: Representanter fra deltaker bedriftene var samlet til kick-off møte ved Biobe AS i mars 2017. FOTO: JON HERMANSEN

Egenskapene til oppmalt returplast er avhengig av flere faktorer, bl.a. hvor materialet har vært benyttet, hva det har blitt påvirket av og hvor gammelt det er. Dessuten, kan materialene benyttes direkte fra oppmaling eller må det tilsettes additiver for å få tilbake nødvendige egenskaper?

Miljøfaktorer spiller også inn. Det endelige CO2-fotavtrykket på det resirkulerte materialet er bl.a. avhengig av om resirkuleringsprosessen gjøres lokalt eller må skje utenlands.

Flere og flere sluttbrukere av plastprodukter fokuserer sterkt på nettopp fotavtrykket. De er opptatte av å bruke materialer som har høy ressursutnyttelse og som gagner miljøet. En av målsettingene for prosjektet SirkulærPlast var derfor å utvikle, dele kunnskap og erfaringer rundt miljøspørsmålene. Dette for å kunne øke gjenvinningen av plast og bidra til en sirkulær økonomi. Inkludert i dette skulle det jobbes med bruk av resirkulert materiale i eksisterende og nye produkter samt videreutvikling av produkter, prosesser og tjenester.

Omfattende testing

Gjennom tester og vurderinger av design, materialegenskaper, materialmengder, kostnader og utslipp har prosjektet skaffet til veie ny kunnskap og nye ferdigheter i hele verdikjeden for plast. Kunnskap om design og materialvalg skal bidra til å øke gjenvinningen, samt fasilitere bruken av gjenvunnet plast.

I prosjektet har det vært drevet omfattende testing av resirkulerte plastmaterialer. Man har også testet på innblanding av jomfruelig plast og tilsetningsstoffer for å opprettholde nødvendige materialegenskaper. Nye gjenvinningsmuligheter og miljøprestasjoner er vurdert.

Det er blitt etablert systemer for kvalitetssikring av gjenvunnet plast og kunnskapene er delt via en offentlig tilgjengelig kompetansebank. Kompetansebanken inkluderer materialprøver og kunnskap for designere og produsenter av plastprodukter. Som sådan skal det gjøre det lettere å øke bruken av gjenvunnet plast. Bærekraftsvurderinger av produktene er gjort ved bruk av flere livsløpsanalyser (LCA og LCC), informasjon om tilsetningsstoffer er vurdert opp mot REACH-direktivet.

Et annet viktig element var å sikre avsetning for resirkulert plast regionalt, gi økt sysselsetting i bransjen og oppnå lavere klimagassutslipp.

Testingene er gjort flere steder, blant annet i medlemsbedriftene og spesielt hos firmaet Re-Turn AS i Fredrikstad.

– Dette har vært en spennende oppgave og tilført oss mye kunnskap om termoplastmaterialer, forteller laboratoriesjef Mikael Nordeng ved Re-Turn AS.

– Resultatene fra testingen har vært både forutsigbare, men også overraskende på enkelte områder. Spesielt gjelder dette for innblandingsprosenter og bruk av tilsetningsstoffer, sier han.

Ambisiøse mål

Tilrettelegging for økt plastgjenvinning og bruk av gjenvunnet plast i nye produkter var selve grunnpilaren i prosjektet. Dette er helt i tråd med EUs mål for gjenvinning av plast og vil også kunne være et konkurransefortrinn for regionale produsenter.

Prosjektet har hatt som et viktig mål å etablere et kompetanseforum og materialkunnskapspakker for gjenvunnet plast. Her skal man kunne vurdere hvilke produkter som kan produseres med gjenvunnet plast, klarlegge dokumentasjonskrav, jobbe med råvaretilgang og endringer i prosesser og utstyr for produkter.

– Å klarlegge hvilke testbehov som finnes og etablere en ordning eller funksjon for dette har vært viktig i prosjektet. Samarbeidet med Re-Turn AS har vært godt og de har kunnet levere det vi ønsket, forteller prosjektleder Cecilia Askham.

– Re-Turn har god kompetanse rundt testing og har nå et godt referansemateriale som kan benyttes videre. Dette inkluderer også hvilke tilsetningsstoffer som kan benyttes for å reparere polymerene, sier hun.

PROSJEKTLEDELSE: Mads Bugge Amundsen fra Biobe AS har vært prosjektansvarlig for Sirkulær Plast og Dr. Cecilia Askham, Østfoldforskning, har vært prosjektleder. FOTO: JON HERMANSEN

Hun forteller videre at det også har vært jobbet med å vurdere forretningsmessig grunnlag for et nytt bearbeidingsanlegg for kildesortert plast. – Prosjektet har gitt mye ny kompetanse og kunnskap til alle aktørene gjennom plastens verdikjede, ikke minst hvor viktig det er at verdikjeden faktisk samarbeider. Vi håper og tror at det vil utvikles oppfølgingsprosjekter med ulike aktører fremover som konkret jobber for økt andel resirkulert plast i ulike produkter, sier Cecilia Askham.

I snitt så man for seg at andelen av gjenvunnet plast i nye produkter kunne økes med inntil femti prosent. I starten av prosjektet var det en klar oppfatning om at gjenvunnet plast vil være billigere enn jomfruelig materiale, og at økt innslag av resirkulert dermed vil senke råvarekostnadene.

– Dette er ikke nødvendigvis riktig. Igjen avhenger det av hvilke prosesser materialet har vært gjennom og hvilke tilsetningsstoffer som har vært benyttet, kommenterer prosjektansvarlig Mads Bugge Amundsen. Han påpeker også viktigheten for at man tenker helhetlig gjennom hele produktutviklingsprosessen.

Nye produkter med gjenvunnet plast

Noe av det viktigste med prosjektet Sirkulær Plast har vært å få etablert et kompetanseforum og en kunnskapsdatabase for bruk av gjenvunnet plast i nye produkter. Dette har man klart, herunder å øke forståelsen for miljøfordelene slik bruk innebærer.

Biobe AS har i løpet av prosjekttiden inngått en avtale om å ta tilbake all plast fra det norske jernbanenettet for gjenvinning. Målet er at plasten skal benyttes til produksjon av nye produkter til samme marked. Det første produktet er allerede tatt frem og skal introduseres i løpet av 2020. Flere av de andre bedriftene i prosjektet har også testet på større og mindre innslag av gjenvunnet plast i både nye og etablerte produkter, og med lovende resultater. Det jobbes nå med implementeringen av flere materialkombinasjoner og ikke minst jobbes det med å sikre at bedriftene kan motta kvalitetssikrede strømmer av gjenvunnet plast.

– Det er for øvrig viktig at produkter designes for gjenvinning, enten de skal produseres av nytt eller brukt materiale. Skal man holde kostnadene nede må man tenke på alle ledd i prosessen og det starter med design. Økt fokus på formgivning skaper rom for innovasjon og utvikling i bedriftene og i verdikjeden, avslutter Mads Bugge Amundsen i Biobe AS.