PRODUSENTANSVAR: WWF Verdens naturfond krever at regjeringen innfører en egen ordning for produsentansvar som omfatter all plast i Norge. FOTO: WWF/TROY MAYNE

WWF Verdens naturfond krever at regjeringen innfører en egen ordning for produsentansvar som omfatter all plast i Norge, i en rapport som overleveres i dag. Målet er å akselerere overgangen til en sirkulær verdikjede for plast, og sørge for at ingen plast havner i naturen.

I en rapport som overleveres regjeringen i dag, torsdag, kommer det blant annet fram at norske myndigheter ikke har oversikt over hvor mye plast som finnes på det norske markedet, og dermed heller ikke hvor mye som havner i naturen. Det er dessuten store kommunale forskjeller i hvor mye plastavfall som samles inn og resirkuleres.

– Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Norge bør være verdensledende på tiltak for å stanse plastforsøplingen, og arbeide for at andre land forplikter seg til det samme gjennom en internasjonal plastavtale. Da er det viktig å rydde i egen bakgård først, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Norge sakker akterut

I rapporten sammenliknes tall for resirkulert plastemballasje i ulike land i Europa med Norge. Sverige, Nederland og Tyskland er blant landene som rangerer høyere enn Norge, og som er naturlig å sammenligne med. Siden 2010 har graden av resirkulert plast i Norge stagnert, på tross av at myndighetene lenge har bedyret at arbeidet for å stanse plastforsøpling står høyt på agendaen.

– Dagens produsentansvarsordning omfatter kun plastemballasje. Vi krever at det opprettes en egen ordning som gir plastprodusenter og -importører ansvaret for hele plastens kretsløp, og for alle plastprodukter. En slik ordning vil også styrke kontrollen med egne avfallsstrømmer og hindre at plast havner i naturen, fortsetter hun.

Store forskjeller blant kommunene

Rapporten avdekker store forskjeller i hvordan de ulike kommunene håndterer plastavfall. For å øke utsorteringen av plast i Norge, må vi legge til rette for de nødvendige investeringene i sentralsorteringsanlegg for restavfall. 

– Vi må sørge for høyere kvalitet, god kapasitetsutnyttelse og deling av beste praksis mellom kommuner. Dette er helt avgjørende for å oppnå en god sirkulærøkonomisk håndtering av plast i Norge, understreker Andaur.

Får støtte fra næringslivet

Administrerende direktør i Næringslivets klimaledere (Skift), Bjørn Haugland, støtter WWFs krav:

–  Næringslivet vil nyte godt av at norske myndigheter tar sats for å bli et foregangsland på håndtering av plast. Strenge krav til produsenter er ønskelig, rett og slett fordi det gir de mest fremoverlente bedriftene de konkurransefortrinnene de fortjener, sier Haugland. 

– Forsøpling av naturen og verdenshavene er et enormt globalt problem, og løsningene på dette problemet vil bli etterspurt i hele verden. Norge har mengder av spisskompetanse på resirkulering, maritime løsninger og effektiv bruk av ressurser – dette må vi kapitalisere på, og det er viktig at produsenter, pakkere og fyllere av plast ansvarliggjøres i prosessen, fortsetter han. 

Norsk Gjenvinning støtter også et strengere regime for plasthåndtering:

– For å kunne gjenvinne plasten er kvalitet helt avgjørende, da må vi se på livsløpet til produktene og sørge for at de designes for gjenvinning. Dette betyr at det må stilles strengere krav slik at plastproduktene blir mer homogene og at vi unngår sammensatte plasttyper. Da vil vi kunne utnytte mer av plastavfallet til nye plastprodukter, og dermed redusere behovet for bruk av jomfruelig plast, sier Bim Cornelia Kase, kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning.

På bakgrunn av rapporten stiller WWF seks krav til regjeringen:

1. Vi trenger en nasjonal plaststrategi
2. Vi må ha oversikt over all plast på det norske markedet
3. All plast må omfattes av produsentansvarsordningen
4. Det må innføres en miljøavgift på ny plast
5. Sirkulære løsninger må lønne seg
6. Vi må fjerne de kommunale forskjellene

Kilde: Pressemelding fra WWF