Kan et sertifikat øke plastgjenvinningen?
Kun rundt en 10-del av all plast materialgjenvinnes. Det svenske RE:Sourceprojektet ”Återvinningscertifikat för plast” har undersøkt et mulig styringsmiddel for å stimulere etterspørselen etter gjenvunnet plast.
Håpet er at erfaringene kan ligge til grunn for videre utredning av styringsmiddelet, for eksempel gjennom en statlig offentlig utredning. Dette skriver plastnet.se.
Projektlederen Hanna Ljungkvist Nordin, IVL, svarer her på noen spørsmål om det svenske prosjektet og resultatene så langt..
- Hva er den største forskjellen mellom å materialgjenvinne og energigjenvinne plast?
– Ressurser som hadde kunne erstatte ny plast går tapt ved energigjenvinning og utslippet av klimagasser øker.
- Bare rundt 10 prosent av all plast materialgjenvinnes idag. Hvorfor er det sånn?
– Mye plast havner i komplekse, blandede og spredt strømninger etter sin første bruk, noe som gjør den vanskelige å gjenvinne. Innsamling, logistikk, sortering og vask med mere, kreves ofte før plasten kan gjenvinnes, noe som gjør det lettere å bruke ny plastråvare. Dessuten er prisene på ny råvare lavere, og det savnes derfor både økonomiske incitament og også lovkrav som styrer mot økt gjenvinning.
- Dere har undersøkt om styringsmiddel i form av et gjenvinningssertifikat skulle kunne føre til økt etterspørsel etter gjenvunnet plast. For det første, hva er et gjenvinningssertifikat?
– Et gjenvinningssertifikat er et dokument som tilsvarer en viss mengde gjenvunnet plastråvare. Ved å kjøpe og vise til sertifikatet viser plastbedrifter at de når opp til den statlige regulert kvoteplikt som forteller om hvor mye gjenvunnet plastråvare som skal brukes hvert år. Ved at kvoteplikten blir høyere over tid, stimuleres bruken av gjenvunnet plast, samtidig som sertifikatet gir en ekstra inntjening til dem som produserer gjenvunnet plast og selger sertifikat.
- Hva fant dere ut?
– Vi anser at det mest formålstjenlige sertifikatsystemet innebærer at plastprodusenter tildeles et sertifikat og de som produserer enklere produkter og komponenter av plast blir kvotepliktige. Systemet skulle kunne bli innført og testes på svensk nivå om det godkjennes av EU, men skulle få større positive effekter om det ble innført på EU-nivå. Det skulle likevel ta lengre tid og være mer komplisert å innføre systemet i EU.
- Et styringsmiddel kan jo være både gulrot og pisk. Finns det noen ting som er mer til nytte om man skulle innføre gjenvinningssertifikat?
– Med det opplegget vi har ansvaret for vil det være en fordel for de som produserer gjenvunnet plast, mens de som produserer enkle plastprodukter og komponenter får en ekstra byrde i form av ekstra kostnad og dokumentasjon. De som samler inn og sorterer plast for gjenvinning får også en fordel når etterspørselen øker.
- Hvordan skal dere bruke resultatene videre?
– Det gjenstår mange detaljer å dykke seg ned i og vi håper at våre resultat kan ligge til grunn for eksempel til en statlig offentlig utredning om gjenvinningssertifikat som styringsmiddel.