100 tonn fiskeredskap fjernet fra havbunnen
I løpet av Fiskeridirektoratets opprenskingstokt i august og september mellom Ålesund og Svalbard er det fjernet om lag 100 tonn med mistet og etterlatte fiskeredskaper og fiskeutstyr. Dette bidrar til reduksjon i spøkelsesfiske og er også et betydelig bidrag for å redusere marin forsøpling.
Fiskeridirektoratet har gjennomført årlige opprenskingstokt etter tapte fiskeredskaper i snart 40 år, men aldri før har et så stort området blitt dekket.
Oppfordring fra fiskeriministeren
- Marin forsøpling er et miljøproblem som det er viktig å løse. Vi kan ikke ha fiskeredskap som blir stående igjen på havbunnen og fortsetter å fiske i lang tid. Det forsøpler og fører til en skjult dødelighet av fisk og skalldyr. Jeg vil oppfordre både fiskere og fritidsfiskere til å bli enda flinkere til å melde fra om tapte redskap, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Mengden av fjernet fiskeredskap er stor, men ikke spesielt stor i forhold til toktets omfang. Det er ikke forbudt å miste fiskeredskap, men det er lovbrudd ikke å melde fra om tapet.
- I en tid med stor oppmerksomhet rundt marin forsøpling er det trist å se at noen ødelegger for andre gjennom «gjenglemte» snurrevadtau og trålvaiere, som dumpes på fiskefeltene til hinder for annet fiske og for andre redskapsgrupper, og som slik bidrar til ytterligere tap av fiskeredskap, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.
Betydelige mengder
Totalt er det fjernet 2669 teiner, herunder 2405 snøkrabbeteiner, 130 krepseteiner, 119 kongekrabbeteiner og 15 taskekrabbeteiner. Det er også fjernet nærmere 700 garn av ulike typer, noe som tilsvarer 20 000 meter. Av tauverk er det tatt opp 172 450 meter, herunder 6800 meter snurrevadtau og 39 000 meter med line. I tillegg ble det registrert et hundretalls flytevak og anker. Det ble også registrert over 11 000 kg fisk i garna og mer enn 15 000 krabber.
- Med 4745 meter vaier, registrerer vi dessverre en oppgang i mengden vaier som er etterlatt og dumpet. Not og trålkomponenter tilsvarer 200 kvadratmeter. Deler av to mindre fiskefartøy, baugparti og overbygg ble også funnet fasthektet i fiskeredskap, sier Langedal.
Langedal fremhever at samarbeidet med fiskere har vært godt i løpet av opprenskingstoktet. Selv om arbeidet foregår med et stort fartøy med god lagerkapasitet, har arbeidet vært krevende, spesielt på blåkveitefeltet i nord, grunnet svært dårlige værforhold.
Fiskere og andre som ønsker å se hva som ble tatt opp på spesifikke lokasjoner kan gå inn i vårt kartverktøy. Ved å klikke på symbolene vises resultat.
Reduserer spøkelsesfiske og havbunnsforsøpling
I tillegg til at tusenvis av krabber er gjenutsatt fra teiner, bidrar fjerning av spesielt garn og teiner til reduksjon i spøkelsesfiske. Redskaper som blir mistet, forlatt eller dumpet representerer også en økt fare for fasthekting med påfølgende tap av nye redskap. Dette er en ond spiral som vi bidrar til å bryte gjennom årlige opprenskingstokt.
I likhet med 2019, ble det også i år registrert en død knølhval som satt fast i tau til teiner. I tillegg ble det funnet en død sel i en teine.
Sirkulærøkonomi
Også i år er det levert tilbake både teiner og garn til eiere som har meldt dette tapt. Det er imidlertid en utfordring med hensyn til logistikk og avtaler for tilbakelevering, slik at fremdriften av toktet ikke blir påvirket. Samtidig blir behovet for at selve fiskeredskapen blir merket med en ID, som kan knyttes til den rette eier, tydelig. Dette er under utvikling i et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Sintef.
Fiskeridirektoratet har samarbeidet med Norsk fiskeriretur i snart 10 år om levering av redskaper til gjenvinning. Den internasjonale markedssituasjonen for «plastforedling» er vanskelig og håndtering og demontering er kostbart. Derfor har en større andel enn ønsket måttet gå til deponi i år.
For tynne tau
Fiskere er generelt dyktige til å dimensjonere redskaper etter ulike typer fiskeri og driftsforhold, men ikke alle.
- For tynne og utslitte iletau samt garntelner, som ikke er gode nok til drive garnfiske på store dyp etter blåkveite, er bare noen av forholdene hvor fiskerne selv må ta tak for å redusere tap av fiskeredskap, sier Langedal.
Det er også viktig at tapt redskap meldes til Kystvaktsentralen så snart som mulig, med så nøyaktig informasjon som mulig. Skulle en lykkes ved senere sokneforsøk er det viktig at det meldes at redskapet er funnet.
Kunnskapsdeling
Norge har over tid bygget opp et system for samhandling mellom fiskere og forvaltning som fungerer godt. Kravet til at fisker skal melde tap blir i stor grad fulgt opp, og gjennom årlige opprenskingstokt skapes gjensidig tillit til et fungerende system som viser gode resultater hvert år.
Det norske systemet fungerer så godt at mange land ønsker informasjon om dette, og gjennom det nordiske prosjektet Clean Nordic Ocean har Norge bidratt med å dele denne kunnskapen.
Kilde: Pressemelding fra Fiskeridirektoratet