23948sdkhjf

Vil teste ut nye brøytestikker

Brøytestikker i plast er et omstridt tema fordi det gir økt plastforurensning. Nå tester Statens Vegvesen tre nye typer brøytestikker av tre.

Statens Vegvesen får ifølge Samferdsel og Infrastruktur flere henvendelser fra personer som er bekymret for plastforsøplingen plastbrøytestikker kan føre til. 80 prosent av brøytestikkene som vegvesenet bruker er av plast, 20 prosent er produsert av bambus. Bambusstikker er mer miljøvennlige enn de av plast, fordi de består av organisk materiale som kan brytes ned i naturen. Men de består av et refleksbånd som ikke brytes ned. I tillegg kan bambusstikkene knekke, og kan være farlige for spesielt dyr som kan skade seg på spissene.

Det er derfor det er så viktig å rydde opp brøytestikkene så snart vinteren er over – uansett type brøytestikk.

-Dersom ikke dette blir gjort kan entreprenørene bli ilagt sanksoner, sier Øystein Larsen ved teknologi Drift og vedlikehold til Samferdsel og infrastruktur.

Nå skal vegvesenet teste brøytestikker av tre – sammen med de eksisterende i plast og bambus. Dette skal skje i Setesdalen, på Dovrefjell og ved Fauske.

Brøytestikkene som skal settes ut på visse strekninger i disse områdene er av plast, bambus, furu, pil, stikker av resirkulert plast og skrubrøytestikk.

Det er imidlertid ikke bare de miljømessige hensynene som skal testes. Også funksjonalitet og hvor godt de tåler belastningene i løpet av vinteren skal også undersøkes. I tillegg til skader på stikkene.

Man er spesielt spent en ny type brøytestikk som stikkes som kan skru brøytestikkene mens man kjører.

Statens Vegvesen sier til Samferdsel og Infrastruktur at plast har store fordeler. Blant annet har plast best synlighet og de tåler ofte mer enn bambusstikkene.

-Det er anslått at ca. 70 prosent av plastbrøytestikkene og ca. 20 prosent av bambusbrøytestikkene gjenbrukes, men dette varierer mye avhengig av lokale forhold og påkjenning, sier Larsen til nettstedet.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.355