Flyttet og får mer tilgang til kompetanse
Lettere tilgang på kompetanse, mer sentral beliggenhet og et nybygg som gir helt nye logistikk-fordeler. Det er bakgrunnen for at bindingsprodusenten Rottefella flyttet fra Hurum til Lier i sommer.
Rottefella har holdt til på Klokkarstua i Hurum siden 1976. Ikke rart adm. dir. Torstein Myklebostad var på utkikk etter et nytt, mer moderne og MER sentralt sted å være for å utvikle bedriften videre.
- Vi begynte flytteprosessen for tre år siden. Vi er blitt stadig mer automatisert, og trengte mindre plass. Bygget på Klokkarstua var dessuten gammelt, i tillegg til at det ikke akkurat lå sentralt til, sier Myklebostad. Han og produksjonsdirektør John Bratland viser oss rundt i det nye bygget på Kjellstad i Lier, der Rottefella har fått en svært god profilering ut mot E18 mellom Drammen og Oslo.
- Lokalene er i tillegg mye mer moderne og logistikkvennlige for oss. Vi merker også allerede at vi har lettere for å skaffe oss kompetanse utenfra når vi søker nye medarbeidere, sier Myklebostad videre.
Rottefella har gjort et valg om fortsatt produksjon i Norge. Det er mye som tyder på at dette har vært og er et strategisk godt valg. Bedriften er flere ganger blitt kåret til den beste leverandøren av norske sportsbutikker med korte leveringstider og gode reklamasjonsrutiner.
Alle de 45 ansatte som var ansatt på Klokkarstua ble med over flyttelasset til Lier, der det er kort vei til gode skiløyper for testing av utstyr.
MER SENTRALT: Adm. dir. i Rottefella, Torstein Myklebostad, foran selskapets nye bygg på Kjellstad i Lier med god profilering mot E18. FOTO: MORTEN DAHL
Rottefella leverer bindinger til alle typer langrennsski, og bindingene produseres for det meste i plast. Det gjøres i egen produksjonshall der det står 15 ulike maskiner klar til å produsere de ulike delene til bindingene. I de to største maskinen fra Engel med hhv 160 og 300 tonns lukketrykk er det mulig å foreta opp til trekomponent sprøytestøping.
- Vi gjorde en evaluering av vår maskinpark før vi startet flyttingen og flyttet kun det vi strategisk sett ønsket å flytte. En del produksjonsmaskiner relatert til blant annet stålbearbeiding ble av den grunnen sortert ut. Som følge av at egen plaststøping og automatisert sammenstilling av våre bindingprodukter er relatvt nye produksjonsteknologier (sju til 12 år gamle), så vi ikke noe behov for å investere i ny maskinpark i forbindelse flyttingen. Vi gjør kontinuerlige oppgraderinger av de nevnte produksjonsteknologiene. Det vi har fått anledning til og som har hatt høyeste prioritet i vår ny fabrikk er vareflyten - intern logistikken fra innkommende råvarer til utgående ferdig pakkede produkter. En endret og forbedret internlogistikk ser vi frem til å se resultatet av, sier produksjonsdirektør John Bratland.
200 TONN PLASTRÅSTOFF: Bindingsprodusenten Rottefella er en relativt stor forbruker av plastråstoff. - Årlig produseres detaljer for mer enn 200 tonn plastråstoff, sier produksjonsdirektør John Bratland. FOTO: MORTEN DAHL
Som på Klokkarstua står det i den nye produksjonshallen i Lier 15 maskiner på rekke og rad. Alle er levert av Engel med et spenn i lukketrykkstørrelse fra 28 til 300 tonn. Samtlige maskiner er utstyrt med separate kverner som sørger for at innløp etc i de tilfeller vi ikke benytter verktøy med varmkanalsystemer, går direkte tilbake til prosessen. Rottefella har i de senere årene redusert mengden plastavfall betydelig.
Bratland sier at de er en relativt stor forbruker av plastråstoff. Årlig produseres detaljer tilsvarende mer enn 200 tonn plastråstoff. For 10 år siden var forbruket i all hovedsak POM og TPE. Pr i dag forbruker Rottefella plastmaterialer fra et bredere spekter polymermaterialer. Rottefella har mer fokus på å utnytte de særegne egenskapene til polymermaterialer som blant annet PA og PC i sine produkter nå enn tidligere.
MANUELT: Det meste er maskinelt hos Rottefella, men kvalitetssikring og mye av pakkingen foregår fortsatt manuelt i de nye lokalene i Lier. FOTO: MORTEN DAHL
Rottefella har slitt noen år. Men selskapet har klart å snu seg rundt, og omsatte i 2019 for 126,5 millioner kroner, mot 123 millioner året før. Norge og Russland er de største markedene. Stadig flere av skiprodusentene lanserer sine egne bindinger, noe som har vært utfordrende for Rottefella.
- Men vi har lansert flere nyvinninger de seneste årene. MOVE er ett av dem, og det er blitt svært godt tatt imot i markedet, sier Myklebostad, som legger til at de har kuttet ut satsingen på tekstiler.
John Bratland mener at Rottefellas styrke blant annet ligger i at de har beholdt plastteknologien inhouse, at de har greid å automatisere sammenstillingen av mer enn 90 prosent av bindingsproduktene de leverer og således er svært kostnadseffektive, samt at funksjoner som salg/marked, produktutvikling, produksjonsteknologi og produksjon er samlokalisert og er i Norge.
Fakta om Rottefella:
-Etablert i Oslo i 1927 av Bror With. Flyttet til Klokkastua i Hurum i 1976.
-Nylig flyttet inn i nytt bygg på Kjellstad i Lier. Bygget er på ca 6500 kvadratmeter.
-Omsatte i 2019 for 126,5 millioner kroner. Har 45 ansatte.
-Produserer 800.000 til en million bindinger i året, hvorav 70 prosent er eksport. Norge og Russland er de største markedene.
-Bindingene består mer og mer av plast, og mindre av metall.
-Har 15 støpemaskiner – fra 28 tonn til 300 tonn, med og uten roboter
- Ca 90 prosent av det totale antall bindingsprodukter blir produsert i automatiserte produksjonsløsninger.
- Rottefella har også eget verksted for verktøymaking.