Ny skrueforbindelse som sitter
I en artikkel i Teknisk Ukeblad forteller medisineren Vemund Digernes at han så seg lei på skrueforbindelser som hang og slang. Nå har han norsk patent samt tilsagn på europeisk patent på en forbindelse som både er enkel og som sitter. Den er særlig velegnet for plast- og komposittmaterialer.
Artikkelen i Teknisk Ukeblad forteller om Vemund Digernes som en svært aktiv person. Selv om han er medisinsk utdannet fra Sveits og Norge og har jobbet både med kreftforskning på Rikshospitalet, HMS-ansvar i Dyno Industrier og fagsjef i arbeidsmedisin i Norsk Industri, er han levende opptatt av teknologi.
Spesielt godt egnet for plast- og kompositt
Vemund Digernes har utviklet en skrueforbindelse som gir et solid feste i mange forskjellige materialer: metaller, tre, plast- og komposittmaterialer mm. Det var i 2008 at han startet utviklingen av ideen som nå har gitt ham patent i Norge samt tilsagn om europeisk patent. I 2015 etablerte han sitt eget selskap, Difcon AS (www.difcon.no), for å fremme arbeidet med skrueforbindelsen.
Etter artikkelen i Teknisk Ukeblad tok vi kontakt med Vemund for å få nærmere informasjon om skrueforbindelsen. Han forteller til plastforum.no at den baserer seg på en gjenget forbindelse som består av en kobling («connector») og en stoppskrue som skrues inn i gjengede festepunkter i delene som skal sammenføyes. Connectoren er utstyrt med han-gjenger på utsiden og hun-gjenger på innsiden. Connectoren skrus inn i ett av de to festepunktene med hex-verktøy. En gjenget stoppskru settes inn og forbinder de to delene som skal sammenføyes. Så strammes forbindelsen med å dreie connectoren med hex-verktøyet. Da det er forskjellig stigning på gjengene oppnås en klemkraft og låsning som på en skrustikk.
Digernes fremhever at noe av det beste med skrueforbindelsen er at sammenføyningen kan monteres og demonteres gjentatte ganger uten destruksjon. Det er gripelengden i forbindelsen som bestemmer stivheten til den endelige sammenføyningen.
– Gripelengden, avstanden mellom festepunktene, bør være kortest mulig, det gir økt stivhet. Sammenlignet med bolt/mutter forbindelser er festemetoden spesielt godt egnet for elementer av plast og kompositt. Dette fordi vi kan eliminere utfordringene knyttet til kompresjon ved festepunktene og tap av forspenning, sier han.
– Dersom begge elementene er av plast/kompositt vil en i tillegg dra nytte av at begge elementene har gjengeinnsatser som festepunkter, noe som gir en fordel når det gjelder stivhet og fordeling av belastning i forbindelsen, legger han til.
Og han forklarer forskjellen mellom tradisjon skrue og mutter og hans patent med følgende to figurer:
Fig 1 Tradisjonell bolt/mutter som festemetode
Det øvre elementet (eller begge) av plast/kompositt. Forbindelsen kan ha svakheter ved «bolt/hole clearance» og ved tap av forspenning på grunn av kompresjon og krymping under mutteren i øvre element.
Fig 2 Ny metode
Med Vemunds nye festeanordning har begge elementene gjengeinsatser som festepunkt. Gjengeinnsatsene er her i kontakt, metall mot metall, gripelengden er minimalisert. Ved tilstramming vil belastningen være konsentrert her og en unngår kompresjon av plast/komposittmaterialet. Over tid vil eventuell krymp ikke medføre tap av forspenning.
– La meg legge til at det underliggende elementet alternativt kan være av metall med gjenget festepunkt, metallplate med klinkemutter, eller annet materiale med egnet, gjenget festepunkt, sier Vemund og legger til at hele forbindelsen er basert på bruk av kommersielle bestanddeler, med gjengede muffer og en stoppskrue.
Han gjentar at det er bare connectoren som er spesielt utviklet for hans sammenføyningsprinsipp og at det må være tilgang til montasje og tilstramming av connectoren fra en av sidene.
Artikkelen har gitt økt trafikk
Etter at Teknisk Ukeblad i september i år skrev om Vemunds patent og nye løsning, har det vært økt trafikk på Difcons hjemmeside. Han forteller at han også har avlagt besøk til flere plast- og komposittbedrifter, som alle har vist interesse for løsningen, men uten at det så langt har «tatt av».
– Det er svært hyggelig med økt trafikk om løsningen min. Men samtidig er det nok helt essensielt at jeg driver egen markedsføring. Jeg har flere møter de kommende ukene og jeg prioriterer
produksjonsbedrifter som trenger festeanordninger i produktene de lager. Også møbelprodusenter er absolutt en interessant nisje i tillegg til plast- og komposittbearbeidende selskaper, sier Vemund.
Han er heller ikke fjern for å få en samarbeidspartner, eventuelt å selge løsningen til større selskaper som driver med innfesting. Lisensiering er også aktuelt.
– Men som gründer vil man jo gjerne lykkes med sin knakende, gode idé. Og selv om markedsføringen er tidkrevende, har jeg tro på å få prøvet ut løsningen min i større, industriell skala, svært gjerne i plast- og komposittindustrien, avslutter Vemund Digernes.