UTGJØR LITE: Plast utgjør en svært liten del av avfallet fra byggaktivitet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ILLUSTRASJONSFOTO: RISA

Det viser en fersk oversikt fra Statistisk sentralbyrå.

Avfall fra byggeaktivitet økte med cirka 10 prosent i 2020 sammenlignet med året før. Størst økning i byggavfall er fra riving med 23 prosent, avfall fra rehabilitering økte med 3 prosent mens avfall fra nybygging gikk ned med 2 prosent i 2020.

Mesteparten av avfall fra byggevirksomhet består av materialer som er lite forurenset, og som kan deponeres eller brukes om igjen uten spesielle miljøhensyn. En del bygningsmaterialer inneholder både miljøgifter og andre farlige avfallstyper som det er viktig å håndtere på en forsvarlig måte.

Avfall fra byggeaktivitet har økt hvert år siden 2016 og har blitt en av de største produsentene av avfall i Norge. I korona-året 2020 har det blitt bygd færre nybygg, mens det har blitt mer rehabilitering og riving.

LITE PLAST: Figuren viser hvor lite plastavfall som stammer fra byggaktivitet i 2020. Tegl, beteong og trevirke utgjør den største andelen av avfallet. FIGUR: STATISTISK SENTRALBYRÅ

Nesten halvparten av avfallet er fra riveaktivitet

Av de totale avfallsmengdene fra byggevirksomhet i 2020, oppstod ca. 46 prosent, i forbindelse med riveaktivitet. Rehabilitering stod for 24 prosent av avfallet. Avfall fra rehabilitering økte med 3 prosent mens avfall fra riving økte med 23 prosent sammenlignet med 2019. De resterende 30 prosentene kommer fra nybygging som har hatt en nedgang på omtrent 2 prosent sammenlignet med året før.

Betong og tegl utgjorde om lag 60 prosent av avfallet. Dette inkluderer 197 000 tonn lett forurenset tegl og betong som er under grenseverdiene for farlig avfall. Omtrent 69 prosent av dette avfallet kommer fra riving.

Blandet avfall utgjorde nest størst avfallsmengde etter tegl og betong med 14 prosent etterfulgt av treavfall med omtrent 13 prosent av totale avfallsmengder.

Ingen økning i materialgjenvinning

EUs avfallsdirektiv, som Norge er tilsluttet gjennom EØS-avtalen, har en målsetting om at 70 prosent av avfallet fra både bygg- og anleggsvirksomhet skal materialgjenvinnes innen 2020. Denne målsettingen inkluderer ikke materialgjenvinning av farlig avfall som oppstår i næringen. Det er beregnet at utsorterte mengder av metall, papir og plast sendes til materialgjenvinning, mens treavfallet benyttes til forbrenning med energiutnyttelse.

Avfall som benyttes til for eksempel veiunderlag og dekkmasser, regnes også som materialgjenvinning i denne sammenheng.

Statistikken for behandling av avfall er basert på opplysninger fra et utvalg av avfallsinnsamlere i Norge. Beregningene viser at 44 prosent av avfallet fra byggeaktivitet ble levert til materialgjenvinning. Det er 2 prosent mindre enn i 2019. Både energiutnyttelse og deponering av byggavfall var på cirka 25 prosent i 2020. Deponering av byggavfallet gikk ned med 2 prosent sammenlignet med året før, men energiutnyttelse hadde mindre enn 1 prosent økning i 2020 sammenlignet med året før.

Mest farlig avfall fra rehabilitering og riving

Mengdene farlig avfall har økt de siste årene, men i 2020 viser den en nedgang på omtrent 7 500 tonn. Impregnert trevirke og asbest utgjorde den største delen av det farlige avfallet, og tilsvarer henholdsvis 30 og 15 prosent.

Farlig avfall utgjør kun 2 prosent av totale avfallsmengder fra byggeaktivitet. 88 prosent av farlig avfall kom fra riving- og rehabiliteringsprosjekter i 2020.

Av de totale mengdene farlig avfall fra byggeaktivitet ble kun 17 prosent materialgjenvunnet, 20 prosent energiutnyttet og 37 prosent ble levert til deponier. Omtrent 26 prosent av farlig avfall fra byggeaktiviteter fikk 

annen eller ukjent behandling.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)