Oslos mulige avfallsfremtid
I forrige uke mottok Sirin Stav, byråden for miljø og samferdsel i Oslo, to rapporter.
Den ene er et faggrunnlag for sirkulær økonomi i Oslo, mens den andre viser veien mot økt materialgjenvinning og en utslipppsfri avfallshåndtering.
Nå har Oslo kommune fått en faglig anbefaling som politikerne må vurdere, slik at kommunen kan oppnå en mest mulig klima- og miljøvennlig håndtering av avfall i Oslo.
Avfall er en av hovedutfordringene i klimapolitikken. Essensen i sirkulær økonomi er å beholde verdiene i materialer, produkter og ressurser i omløp.
Bort fra bruk- og kast-økonomien
– Verden må bort fra bruk- og kast-økonomien, hvor vi driver rovdrift på ressursene, produserer i overflod og etterlater oss berg av avfall. Her vil Oslo gå foran og finne løsninger sammen med innbyggere og bedrifter. Målet er å ta bedre vare på ressursene og kutte klimagassutslipp, og samtidig bidra til grønne arbeidsplasser. Jeg har bestilt disse to rapportene, som jeg nå skal vurdere nøye, sier byråd Sirin Stav.
Utredningen om utslippsfri og effektiv avfallshåndtering beskriver en rekke tiltak. Et av dem er å bygge et ettersorteringsanlegg som kan plukke blant annet plastavfall direkte ut av restavfallet. Det vil øke kildesorteringen av plast betraktelig – og senke klimagassutslipp fra forbrenning av plast.
Men uansett hvor vi sorterer ut, vil det fortsatt være avfall som må forbrennes og bli til fjernvarme. Denne forbrenningen slipper ut klimagasser. Et mulig tiltak er derfor å sørge for at restavfallet forbrennes med karbonfangst.
Samarbeid på tvers
Arbeidet med å lage rapportene er ledet av Renovasjons- og gjenvinningsetaten, med særlig støtte fra Klimaetaten.
– Vi pleier å si at «sammen gjør vi Oslos viktigste jobb», og disse rapportene viser viktigheten av dette. Flere etater har samarbeidet om å lage dem, og vi må jobbe minst like godt sammen for å utføre arbeidet i årene som kommer. Nå har vi foreslått kartet, og det er opp til politikerne å utforme terrenget, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.
Dette er også første gang klimatiltak har fått en helt sentral rolle i en utredning om avfallssystemer og kildesortering i Oslo. Økt utsortering av enkelte avfallstyper, særlig avfall som plast og tekstiler, vil få en stor påvirkning på Oslos utslipp.
– Klimautfordringen er akutt. Verden skal halvere utslippene dette tiåret og Oslo skal ned mot null. Tiltaket med størst klimagevinst i utredningen er utsortering av plastavfall i et ettersorteringsanlegg, tiltaket vil også bidra kraftfullt til at mer avfall gjenvinnes, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.
Oslofolk vil også merke forskjell hjemme hos seg selv. For å øke kildesorteringen av matavfall, er det foreslått innsamling i egen beholder – det vil si at det i så fall blir innført en tredje avfallsdunk.
– Arealer blir et tema i årene som kommer, både utenfor folks boliger og hvis vi skal bygge anlegg og annen infrastruktur. Vi må rett og slett ha plass. Det er et stort puslespill som skal legges, sier Hans Petter Karlsen.
Sirkulær økonomi
Det er fire satsingsområder som anbefales i rapporten om sirkulær økonomi. Det ene er forbruk og varehandel. Her kan kommunen bidra til at det skal være lett å dele, ombruke og reparere framfor å kjøpe nytt.
Det andre området er innenfor avfall og energi. Her kommer kommunens mål om å øke materialgjenvinningsgraden inn. God håndtering av næringsavfall og rammevilkår for avfall er viktige faktorer som kommunen ønsker å påvirke.
Det tredje området som anbefales er innen bygg, anlegg og infrastruktur. Riving og nybygg gir store klimautslipp. Initiativer for ombruk av byggematerialer og massehåndtering er allerede i gang.
Det siste området rapporten peker på, er innovasjonsdistrikter og samarbeid. Campus Oslo – strategi for utvikling av kunnskapshovedstaden, ble vedtatt i 2019. Et av innovasjonsdistriktene er Hovinbyen Sirkulære Oslo. Dette skal bli et innovasjonsdistrikt for sirkulærøkonomi innen bygg, anlegg og produksjonsnæring.
Kilde: Oslo kommune