Gikk du glipp av plasthalvtimen på Opplev Marineholmen?
Anna Enerstvedt, Taran Henriksen og Emilie Hæggernes har alle forsket på plast i sine masteroppgaver, men de har jobbet med helt ulike problemstillinger. Med Kenneth Bruvik som konferansier, fikk publikum som tok turen innom kunnskapsfestivalen Opplev Marineholmen i vår tre korte, men spennende innblikk i forskningen som foregår omkring plast i Bergen.
Plast i fiskeri- og havbruksnæringen
Anna Enerstvedt har i sin masteroppgave ved Institutt for geografi studert plast i et sirkulærøkonomisk perspektiv. Anna fortalte om viktigheten om å få plass gode systemer og rutiner i fiskeri- og havbruksnæringen, for å hindre at plast blir til plastforsøpling.
- Plast er et fleksibelt og allsidig materiale som det brukes mye av i fiskeri- og havbruksnæringen når de produserer sjømat. Det er derfor viktig å passe på at det er gode ordninger til stede for å sikre at plasten som benyttes i denne næringen ikke havner på avveie, sa Enerstvedt.
- Med utgangspunkt i dette har jeg undersøkt hvordan fiskeri- og havbruksnæringen sikrer at plasten benyttes og håndteres på en sikker og god måte, med utgangspunkt i bærekraftig ressurshåndtering og sirkulærøkonomi. Undersøkelsene har vist at næringen er fokusert på å lage og bruke solid utstyr som skal tåle et liv på havet, i kombinasjon med teknologisk innovasjon som bidrar til en smartere bruk av plastutstyr. I tråd med sirkulærøkonomisk teori er det også identifisert tilfeller av gode reparasjons- og vedlikeholdsordninger av utstyret, samt en avfallshåndtering som inkluderer resirkulering. I hovedsak mener jeg det er viktig å gi plasten er verdi også etter at den ansees som avfall, slik at vi motiveres til å ta godt vare på den og som potensielt kan redusere mengden som havner på avveie, fortalte hun.
Mikroplast i bybildet
Taran Henriksen har en mastergrad i miljøtoksikologi og utførte sin masteroppgave hos NORCE. I samarbeid med Bergen kommune undersøkte Taran forekomst og spredning av mikroplast i bybildet.
- Mikroplast er små plastpartikler under 5 mm eller mindre enn lillefingerneglen. I media hører man ofte om plast i havet, men mye av plasten kommer fra byene. Det er her vi lever og bor. Vi er alle med på å lage mikroplast i byen, fra vårt daglige liv på jobb og skole, understreket hun.
NORCE har i samarbeid med Bergen kommune undersøkt mikroplast i det urbane miljøet.
- Vi finner mye mikroplast, spesielt langs veikantene og i sandfangskummene. Noen store kilder til mikroplast i byen er slitasje fra bildekk, forsøpling, og kunstgressbaner. Mikroplast er ikke bare vanskelig å se, men også nesten umulig å rydde opp. Ettersom mikroplast spres lett med vind og regn, er det viktig å stoppe forurensningen av plast før det brytes ned til mikroplast, sa Henriksen.
Mikroplast på matfatet?
Emilie Hæggernes tar sin masteroppgave ved institutt for kjemi. I samarbeid med NORCE studerer hun om mikroplast også kan tas opp i fisk og potensielt havne på matfatet vårt.
- Når plast entrer havet, blir det transportert til alle hjørner av verden. Det finnes nå plast på havoverflaten, havbunnen, Nord- og Sørpolen, langs kysten vår og inne i fjorder. I dag er det estimert at det finnes mellom 5 og 12 millioner metriske tonn plast i havet. Etter å ha brutt ned over lengre tid i naturen, finnes nå plast i alle mulige størrelser, blant annet mikroplast.
- I masteroppgaven ønsker vi å undersøke om mikroplast kan tas opp i torskefilet. Disse fiskene er fisket fra et plastutsatt område langs Øygarden/Sotra. Dette kan gi oss god innsikt i forekomst av mikroplast og kunnskap om hvordan plast kan bevege seg oppover i næringskjeden, sa hun.
- Utmerkede ambassadører
Kenneth Bruvik rundet av plasthalvtimen og berømmet med rette Enerstvedt, Henriksen og Hæggernes som utmerkede ambassadører for plastforskningen i Bergen. Ikke minst er det viktig at unge forskere og studenter setter fokus på og engasjerer seg i plastproblematikken for å få politikere, beslutningstakere, og samfunnet for øvrig til å ta de rette valgene for å sammen bidra til å løse denne globale utfordringen. En ting er sikkert, dette er et miljøproblem som på ulike måter berører oss alle og som krever mer forskning for å løse.
Kilde: Universitetet i Bergen