FART OG FORURENSNING: Resultatene av ny undersøkelse viser at det er en tydelig sammenheng mellom fartsgrense og mikroplast-forurensning. ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK

Forurensning fra vei er mange steder i dag et alvorlig miljøproblem. Partiklene fra trafikken forurenser både klima, luft, jord og vann.

– Når det gjelder forurensning fra veier snakker vi typisk om høye konsentrasjoner av partikler, som mineralpartikler, og mikro- og nanopartikler fra slitasje av bildekk og veidekker, forklarer ph.d.-kandidat Elisabeth Rødland ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun er også forsker ved NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

Syntetisk gummi

De siste årene har forskningsinteressen for dekk- og veislitasjepartikler økt betydelig på grunn av den økte interessen for mikro- og nanoplast. Dette fordi bildekk og enkelte typer veidekker inneholder syntetisk gummi. Også veimerkingen inneholder ulike typer plast, og slitasjepartikler fra veimerking er en kilde til mikroplast fra vei. 

Kvantifisere mengden mikroplast fra vei og trafikk

Rødland har i sitt doktorgradsarbeid forbedret en analytisk metode for å måle mengder av mikroplastpartikler fra vei og trafikk.

– Hovedfokus har vært på slitasjepartikler fra bildekk og det svarte klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten, såkalt polymermodifisert bitumen.

Hun har også målt mengder av slitasjepartikler og bitumen i snø langsmed veiene i Oslo og Bærum, samt ulike deler av Smestadtunnelen i Oslo. Hun har også undersøkt tunnelvaskevann og innledende jordsmonn i grøfter langsmed veiene. 

Ny og forbedret metode

Rødlands nye metoder gir bedre resultater enn andre metoder, og inkluderer også mikroplast fra asfalt, noe som ikke har vært mulig tidligere.

Resultatene viser også at snø nær veien inneholder svært høye konsentrasjoner av både partikler fra bildekk og bitumen sammenlignet med resultater fra andre studier av snø, og sammenlignet med avrenning fra vei og tunnelvaskevann.

– Dette tyder på at det er viktig å sørge for gode løsninger for urbane snødeponier og snølagre, særlig i nærhet til vassdrag for å hindre spredning av disse mikroplastpartiklene til miljøet, sier hun. 

Senke farten nær sårbar natur?

Resultatene viste også at høyere partikkelkonsentrasjoner av bildekk og asfalt hadde en klar sammenheng med økende fartsgrensene langs veiene, samt fartsgrense i sammenheng med trafikkmengde.

– Reduksjon av fartsgrenser i urbane områder og i områder nær sårbar natur kan derfor være et verktøy for å hindre spredning av denne typen mikroplast. 

Fjerne støv før vask

Funnene i Smestadtunnelen viste at de høyeste konsentrasjonene av plastpartiklene samlet seg nær tunnelveggene. Det viser at det er viktig med gode rutiner for å samle opp veistøv inne i tunneler før tunneler vaskes og vaskevannet slippes ut.

I Smestadtunnelen målte hun også målt konsentrasjonene både i urenset vaskevann og i renset vaskevann, etter opphold i 21 dager i rensebasseng. Resultatene viser rensingen tilbakeholdt rundt 60% av partiklene. Doktorgradsarbeidet viser at videre studier av ulike typer rensing bør gjennomføres for å finne optimale renseløsninger også for veirelatert mikroplast. 

Rødland har også undersøkt om veisalt kan være en mulig kilde til mikroplast fra vei.

– Det er riktignok mikroplastpartikler i veisalt, sier hun.

– Men mengdene mikroplast fra veisalt sammenlignet med bildekk, asfalt og asfaltmerking er ubetydelig.

Kilde: NMBU