GIFTIG AVFALL?: Sjøfartsdirektoratet jobber med å gjøre plastpellets til giftig avfall når det transporteres med skip. Det kan hindre utslipp av plastpellets slik Norge opplevde i mars 2020. FOTO: OSLOFJORDENS FRILUFTSRÅD

Nå har Sri Lanka, som opplevde et liknende utslipp for en tid tilbake, tatt til orde for at plastpelletsene omdefineres som farlig larst i den såkalte IMDG-koden. Da kunne man unngått at slike uhell skjer.

Ville vært plassert annerledes

- Om plastpelletsene – eller granulatene om man vil – var definert som farlig last i IMDG-koden, er det mulig at kontainerne ikke hadde blitt plassert ytterst på værdekket. Det var nemlig tilfellet da Trans Carrier mistet 13,3 tonn med plastpellets utenfor Rogalandskysten under et uvær i mars 2020. Utslippet kunne derfor vært unngått, sier seniorrådgiver Espen Blomvik i Sjøfartsverket til Dagsavisen.

Sri Lanka opplevde et tilsvarende utslipp, men her ble det sluppet ut hele 11.000 tonn plastpellets. Utslippet ble karakterisert som den verste plastforurensningen til sjøs, og oppryddingsarbeidet pågår fortsatt. De miljømessige skadene etter utslippet ved Sri Lanka er beregnet til om lag 68 milliarder kroner, skriver Dagsavisen videre.

Kommet med forslag

Etter disse to hendelsene har Sjøfartsdirektoratet meldt inn forslag til endring i regelverket, og dette er gjort for å redusere miljørisikoen ved transport av plastpellets.

En gruppe i det internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO, som Norge og Spania leder, går nå videre med forslagene.

Blomvik i Sjøfartsdirektoratet sier at det ikke er gitt at man følge regelforslagene som Norge har spilt inn. Men hvis det skjer, vil plastpellets få betegnelsen som «farlig last» og det blir vanskeligere å plassere kontainere om bord på skip slik at lett kan falle av eller få hull i uvær. Og det vil igjen føre til at risikoen for utslipp reduseres kraftig.

Kilde: Dagsavisen