Kunstgressbaner: Mangler tiltak for å hindre spredning av mikroplast
Det viser resultatene av en landsomfattende tilsynsaksjon som miljøstyresmaktene har gjennomført.
Det ble innført nye krav som skal hindre spredning av mikroplast fra kunstgrasbaner 1. juli 2021.
Idrettsbaner lagt før dette tidspunktet har overgangsregler for noen av kravene, blant annet det som gjelder en fysisk barriere.
Tiltak som samler opp gummigranulat
– Det er svært viktig at eierne av slike baner sørger for å ha tiltak som samler opp gummigranulat slik at det ikke havner utenfor banene. Gummigranulat kan brytes videre ned til mikroplast og er en stor kilde til utslipp og spredning av dette i naturen, sier avdelingsdirektør i Marit Kjeldby i Miljødirektoratet.
88 eiere ble kontrollert. 76 av disse var kommuner og 12 var idrettslag.
Halvparten av de kontrollerte der kravene til fysisk barriere rundt banene gjelder, hadde ikke dette på plass. Eksempel på barrierer kan være tette voller eller vegger som skal hindre at gummigranulat sprer seg utenfor banene.
Over 70 prosent av de kontrollerte kommunene og idrettslagene har ikke sørget for god nok informasjon til brukerne av banen om risikoen for spredning og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.
Et stadig økende forurensningsproblem
Gummigranulat sprer seg utenfor idrettsbanene dersom det ikke blir samlet opp. Gummigranulat fører til et årlig utslipp av mikroplast på om lag 6000 tonn, og er ut ifra dagens kunnskap den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge.
Det viser en kartlegging Miljødirektoratet fikk utført i 2021. Det er om lag 2000 baner med kunstgress i Norge.
Mikroplast utgjør et stadig økende forurensningsproblem og er funnet de fleste steder på jorda. De små plastpartiklene kan spises av små dyr i havet som igjen blir spist av større dyr, og slik kan også vi mennesker få det i oss gjennom maten vi spiser.
Kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter som blir tilsatt et løst fyllmateriale. De fleste bruker gummigranulat, men også andre plastprodukt og naturlige materialer som kork eller olivenstein blir benyttet.
Mange er likevel godt i gang
Mange kommuner og idrettslag har startet arbeidet med tiltak for å oppfylle kravene i de nye reglene i kapittelet til forurensningsforskriften 23A om utforming og drift av idrettsbaner der det blir brukt løst fyllmateriale av plast.
Et positivt resultat fra aksjonen er at de fleste følger kravene som gjelder oppbevaring, gjenbruk og levering av gummigranulat. På de fleste kontrollerte idrettsbanene ble gummigranulat oppbevart, gjenbrukt og lagret forsvarlig og levert til godkjente avfallsmottak i tråd med regelverket.
Vil følge opp kommunene
Resultatene av tilsynsaksjonen i år viser at det er behov for å følge opp håndteringen til kommunene og idrettslagene av gummigranulat på idrettsbaner videre.
– Kommunene og idrettsanleggene må rette bruddene på regelverket som ble avdekket under denne kontrollaksjonen. Det gjelder spesielt kravene om å ha fysiske barrierer rundt banene som samler opp gummigranulat. Statsforvalterne vil følge opp at dette blir gjort, sier Marit Kjeldby.
Kan komme strengere regelverk fra EU
I EU blir det nå diskutert et forslag om å forby mikroplast tilsatt i produkter. Forslaget omfatter forbud mot bruk av gummigranulat på kunstgressbaner og andre idrettsbaner med en overgangsperiode på seks år.
Etter endt overgangsperiode, vil det dermed ikke være mulig å få tak i gummigranulat for påfyll eller etablering av kunstgressbaner.
Eksempler på hva idrettsbanene manglet og brudd på reglene:
- Kostestasjoner eller liknende ved inn- og utgangen av fotballbanene som kan hindre spredning ved bruk av banen
- Filter til å fange opp granulat som havner i kummer og liknende steder der regnvann renner ut
- Rist i inngangsparti der utstyr og kjøretøy blir fraktet inn og ut av baner
- For dårlige rutiner når det gjelder snørydding av banene
- Mangler informasjon til brukerne av banene
Kilde: Miljødirektoratet